Regjeringen fastsatte i 2008 forskrifter som gir utenlandske arbeidstakere lønns- og arbeidsvilkår som norske arbeidstakere. Hensikten er å forhindre sosial dumping. Arbeidstilsynet og Petroleumstilsynet skal føre tilsyn med at arbeidstakerne får lønn og andre vilkår etter norske tariffavtaler. Dette i tillegg til at de skal føre tilsyn med at HMS-kravene og vilkårene for arbeidstillatelse følges.

At lovmessige krav om HMS-tiltak og arbeidstillatelse følges opp er sunt. I Norge er det bred enighet om at vi skal ha trygge arbeidsplasser og et trygt arbeidsmiljø, og vi ønsker ikke illegal arbeidsinnvandring. Men at det stilles krav til at utenlandske arbeidstakere skal ha samme lønn som partene i det norske arbeidslivet har blitt enige om henger ikke på greip. Det er derfor gledelig at Eftas overvåkingsorgan Esa, som skal sikre at norske lover er i tråd med EUs direktiver, har startet en prosedyre mot den norske regjeringen på grunn av nettopp denne forskriften. Forskriften kan ikke være annet enn et brudd mot EØS-reglene. Prosessen ender forhåpentligvis med at forskriften fjernes.

Det er ikke norske lover som fastsetter arbeidstakernes lønn. Lønnsfastsettelsen skjer gjennom frivillige avtaler mellom partene i arbeidslivet, hvor LO er den største aktøren på arbeidstakersiden. At slike frivillige avtaler skal implementeres i forskriftene er en tvilsom praksis, og er utvilsomt gjort med tanke på å skjerme norske offentlig ansatte arbeidstakeres jobber mot konkurranse fra utenlandske firmaer. LO, som er hovedpådriver for denne forskriften, er jo nettopp en medlemsorganisasjon for mennesker med jobb hos norske arbeidstakere. Via Fagforbundet står LO spesielt sterk blant ansatte i offentlig sektor. De har gjort en god jobb for medlemmene sine ved å få gjennomslag for den proteksjonistiske forskriften.

Esa tar spesielt opp flere ting. Det ene er at det såkalte ”utsendingsdirektivet” i EØS-avtalen, hvor utenlandske arbeidstakeres arbeid reguleres, sier at man kun kan stille krav om et visst lønnsnivå dersom man lovfester en minstelønn, eller gjennom å allmenngjøre tariffavtaler for alle i landet som arbeider innenfor samme bransje. Det har regjeringen ikke gjort, og vil forhåpentligvis heller aldri komme i posisjon til å gjøre.
Det andre er at utsendingsdirektivet skiller mellom sosial dumping og å sikre fri adgang til å tilby tjenester over landegrensene. Esa mener at den norske rødgrønne forskriften bryter direktivets regler for hvordan man kan stille krav til lønnsnivå.

Esa mener også at det faktum at forskriften kun omfatter offentlige kontrakter og ikke i privat sektor, gjør den uegnet til å beskytte arbeiderne i tilstrekkelig grad. Dette underbygger påstander som har fremkommet her hjemme om at regjeringen benytter argumentet om å forhindre sosial dumping som et vikarierende argument for å frita de offentlige ansattes arbeidsplasser for konkurranse, slik LO ønsker.

Høyre er negative til monopoler og positive til konkurranse. Lønnsbetingelser regulerer bedriftenes konkurranseevne. Ved at norske forskrifter krever norsk lønnsnivå vil utenlandske oppdragsgivere oppleve en urimelig konkurransevridning. De får ikke anledning til å konkurrere om oppdragene med de arbeidsvilkår og betingelser som deres ansatte har godtatt og lever med til daglig. Dermed mister Norge muligheten til å få utført oppdrag her hjemme til lavere kostnader. En konsekvens av det er økte offentlige utgifter og/eller redusert aktivitet.

En annen konsekvens er at norske offentlig ansatte er et hakk nærmere monopol på å utføre alle oppdrag som det offentlige er ansvarlig for. LO er også iherdige motstandere av å konkurranseutsette oppdrag og tjenester som utføres av deres medlemmer i offentlig sektor. Det har de langt på vei fått gjennomslag for i den rødgrønne regjeringen. Vi snakker derfor i praksis om en monopolsituasjon for ansatte i offentlig sektor.

Høyre mener at konkurranse virker skjerpende. Vi tror at tjenesteytere som er skjerpet som følge av at konkurrenter puster dem i nakken yter bedre enn firmaer og ansatte som automatisk får tildelt alle oppdrag, uavhengig av kvaliteten i det de leverer.