Bondevik II-regjeringen, med støtte fra Fremskrittspartiet, deregulerte Statens vegvesen og innført anbud på vedlikehold, strøing og brøyting av det offentlige vegnettet i 2003. Dereguleringen, dvs nedbyggingen av Statens vegvesen, medførte at en betydelig del av kompetanse forsvant ut fra Statens vegvesen, og utløste blant annet følgende tre forhold:

- Politikerne mistet styring, kontroll og revisjon av arbeidets utførelse, ved at ansvaret for innholdet i anbudskontraktens utførelse er overlatt til eiere av anbudsoppdraget. Brukerne opplever dette slik som at det er oppstått en pulverisering av ansvaret for standarden på veinettet, herunder strøing og brøyting. Dereguleringen innebærer at Statens vegvesen operer som oppdragsgiver (bestiller), mens private utfører arbeidet gjennom såkalte funksjonskontrakter.

- Dereguleringen innbærer betydelig tap av viktig kompetanse i Statens vegvesen (det offentlige), og gjør Statens vegvesen sårbar ovenfor eksempelvis kyniske spekulanter som ønsker seg et sugerør ned i statskassa.

- Bruk av anbud har den svakhet at størrelsen på fortjenesten til eier av anbudskontrakten, er avhengig av sosial dumping på arbeidstakernes lønns- og arbeidsvilkår, og/ eller tariffhopping, at det oppstår dårligst (billigst) kvalitet på oppdraget som utføres, og gjennom at anbudsinnehaver balanserer på kontraktens ytterkant hva angår innsats (aktivitet som generer kostnader).

Dette er markedsliberalisme (New Public Management) i praksis – og helt i tråd med målsettingen og den politikken som høyrepartiene – og spesielt den som Fremskrittspartiet står for.

Om lag 2,1 mrd kr anvendes årlig på drifts- og vedlikeholdsoppgaver av det offentlige veinettet.
Opprettelsen av aksjeselskapet Mesta AS – utskilt fra Statens vegvesen, og full konkurranseutsettelse ble satt i gang fra 2003.

Etter at denne omstillingen ble gjennomført, har kvaliteten på veinettet blitt dårligere er Riksrevisjonen konklusjon. Hvilket innebærer at det kan føre til ulykker. Riksrevisjonens rapport er en meget alvorlig påminnelse om markedsliberalismens konsekvenser!

Fra nyttår, er det nye omorganiseringer på gang (forvaltningsreformen)– hvilket innebærer at fylkeskommunene overtar en veimasse med store mangler, fordi kvaliteten på veistandarden over tid er bygd ned. Det er bekymringsfullt. Når fylkeskommunene overtar, er det en ytterligere risiko for økt bruk av anbud, og med påfølgende politisk styrt sosial dumping på arbeidstakernes lønns- og arbeidsvilkår. Det er bekymringsfullt.

Erna Solberg, Høyres leder, uttalte på ”redaksjon 21” (NRK) 24.09. at ”kontrollrutinene er for dårlig”. Det var en viktig erkjennelse fra Høyres leder på dårlig håndverk fra Bondevik II-regjeringen – med støtte fra Fremskrittspartiet – som står ansvarlig for at det deregulerte systemet ble etablert. Privatisering av offentlig virksomhet – og innføring av systematisk politisk initiert sosial dumping av arbeidstakernes lønns – og arbeidsvilkår var langt mer viktigere for Bondevik II-regjeringen/ Fremskrittspartiet, enn hensynet til trafikksikkerhet – og tilsyn/ kontroll over hvordan skattebetalernes penger blir brukt.

I Sverige gjennomført man en tilsvarende deregulering av det svenske Vägverket for noen år siden, og høstet samme type erfaringer som de Riksrevisjonen nå presenterer– hvilket medførte at det svenske Vägverket har tatt tilbake ansvaret for det meste innenfor vedlikehold, brøyting og strøing. Det burde vi kanskje gjøre i Norge også – fremfor å fortsette videre på markedsliberalistenes løp (forvaltningsreformen).

Kravet må derfor være at Statens vegvesen tar tilbake det ansvaret de hadde fra før 2003, og at politikerne tar tilbake styringen, kontroll og revisjon av Statens vegvesen.