Burde ikke ha lengere dager enn en trailersjåfør.Der er det regler så det holder.

Det nærmeste vi nordmenn kommer selve beslutningsprosessen er at norske piloter demonstrerer ved å sover utenfor EU-parlamentet. Og det er vi fornøyd med?

For resten, da EU i fjor anbefalte felles regler for fly- og hviletid, så fikk mange østeuropeiske land bedre regelverk.

Sverre:
Jeg mener at det holder for nordmenn å demonstrere utenfor EU-pralamentet. EU styres i dag i prinsippet av 26 høyredominerte stater – med en markedsliberalistisk politikk på lik linje med den Fremskrittspartiet vil ført i Norge om de hadde vært i posisjon til det. Det vil neppe endre på situasjonen i EU om Norge hadde hatt en plass i EU-parlamentet og blitt nedstemt hver eneste gang. Faren ville heller vært at et sett med politikere ville opptredd som dilletanter for en markedsliberalistisk politikk tilhørende høyre politisk fløy (på Fremskrittspartinivå) uavhengig av politisk farge.

Her ser man en av mange fordeler vedå stå utenfor EU. Norge kan føre en egen politikk som er i samsvar med det å ha helsefremmende arbeidsplasser (omtanke også for arbeidstakere – ikke bare aksjespekulanter og de styrtrike).

Når man deltar i forhandlinger så har man reell innflytelse på beslutningene. Avstemmingene skjer etter et langt forarbeid som går over måneder og år. Alle som er med i denne prosessen kan og vil påvirke sluttresultatet i hele prosessen.
Det å demonstrere er en demokratisk rettighet, men har bare virkning i de få tilfellene hvor demonstrasjonene får et omfang som store folkereisninger.
I og med at du er ansatt i LO så må du være klar over denne forskjellen i påvirkningskraft. Du snakker derfor mot bedre vitende når du hever at det holder for nordmenn å demonstrere utenfor EU-parlamentet.

Vi har stilt oss i den situasjon at EUs regelverk utvikles uten at vi har påvirkning på dem. Samtidig er vi etter EØS-avtalen forpliktet til å iverksette mange av EUs lover og regler. Det er derfor feil når du sier at Norge kan føre en egen politikk etc.

Du hevder i din innledning at den markedsliberalistiske store stygge ulven EU gir flyverne dårligere vilkår. Samtidig gir EU altså flyverne fra Øst-Europa, med nedarvede rettigheter fra kommunisttiden, bedre og sikrere arbeidsvilkår enn de hadde? Hvordan stemmer det med tesen din om at markedsøkonomien generelt og EU spesielt er skyld i det meste som er galt her i verden?

Og til slutt: EU har 27 medlemsland. Hvilket er det som ikke er høyredominert?

Sverre;
Det vil alltids være en diskusjon hvor stor påvirkning et land kan få i EU. Frem til nå, er de fleste avgjørelsene fattet i EU-kommisjonen. Kommisjonen blir påvirket av til en hver tid ca 6 000 profesjonelle lobbyister – med all slags kompetanse og økonomi til å kunne påvirke – finansiert av spekulanter. Når vi arbeidstakerne i Europa kunne makte å ha økonomi til finansiere et tilsvarende apparat for skape en slags likevekt?

Når EU nå får en felles president og utenriksminister, kan det skje at noe makt overføres til EU-parlamentet – uten at man vet dette for skråsikkert i dag.

Hvordan mener du at et land (to dersom Norge hadde vært medlem) – som ikke er høyredominerte – kan kunne påvirke 26 høyredomminerte land?

Valgdeltakelsen i EU var på ca 43 % ved siste valg.
En refleksjon; Hvor høy er prosentandelen som stemmer på høyrepartier – dvs folk som er så mektige at de økonomisk vil tjene på EUs markedsliebralistiske politikk – og som tradisjonelt lojalt benytter seg av stemmeretten? Hvor stor andel av arbeidstakere – de som vil rammes av EUs sosial dumping-politikk – benyttet seg av stemmeretten?
Hvorfor gjennomføres det ikke slike undersøkelser?
Min spådom er at andelen arbeidstakere som ikke benyttet seg av stemmeretten er vesentlig større enn blant finanseliten. EU-domstolen knusing av faglige rettigheter for arbeidstakere, og det faktum at EU er blitt en ren reguleringsstat, gjør sannsynligvis at arbeidstakere føler total maktesløshet.

Jeg innrømmer at jeg alltid har vært i mot norsk medlemskap i EU, men etter å ha vært på guidet tur i EU-systemet – så ble jeg regelrett skremt.

Du drømmer opp “fakta” som stemmer med den argumentasjonen du ønsker å føre: Pr i dag er det sosialistiske/sosialdemokratiske regjeringer bl.a. i Storbritannia, Spania, Portugal og Ungarn. I tillegg er det flere land som har koalisjoner som støttes av slike partier. I den perioden EU har utviklet og utvidet seg så har de fleste medlemslandene hatt perioder med sosialdemokratiske regjeringer. Din påstand om at det er høyrekrefter og markedsliberalismen som har skapt det EU vi har i dag er rent oppspinn.

Jeg lar meg heller ikke imponere av at du har hatt en guidet tur i EU-systemet. Etter å ha arbeidet sju år i NATO så vet jeg mer enn de fleste både om beslutningsprosessene i store internasjonale organisasjoner, hvilken faktiske innflytelse lobbyistene har og hvor store muligheter en liten nasjon har til å påvirke avgjørelser når man deltar i beslutningsprosessene. Det forutsetter imidlertid at man kan sakene sine, gjør solid forarbeid og ikke spiller russisk rullett med sin egen troverdighet.

Sverre;
Har du lest, sett og registrert partiprogrammene/ politikken til de såkalte sosialistisk/ sosialdemokratiske regjeringene i Storbritania, Portugal og Ungarn? I den grad man kan snakke om en hvis grad av sosialisme, så er det den sosialistiske regjeringen Spania – som blant annet viste ryggrad og trakk seg ut av Iran.
Det forunderer meg at du ikke ser noen betenkeligheter med at spekulanter er så tungt inne med lobbyister, kapital og markedsføring i EU – og at dette ikke representerer et demokratisk problem

De vesentlige poengene mine er:
- EU har bragt bedre vilkår til flyverne fra Øst-europa, som etter mange tiår med sosialistisk/kommunistisk styresett hadde mye dårligere arbeidsvilkår enn de du kritiserer i din innledning til denne diskusjonen.
- I den perioden EU har utviklet og utvidet seg så har de fleste medlemslandene hatt perioder med sosialdemokratiske regjeringer. Din påstand om at det er høyrekrefter og markedsliberalismen som har skapt det EU vi har i dag er rent oppspinn.
- Norge har stilt oss i en situasjon hvor vi ikke deltar i beslutningsprosessen, men iverksetter de fleste av EUs beslutninger – som vi altså har liten eller ingen innflytelse på. Det er en situasjon jeg misliker fordi det er mye mer effektivt å påvirke et system innenfra enn å stå utenfor og kaste råtne egg.

At lobbyister forsøker å påvirke beslutningene er ikke et demokratisk problem, det er faktisk en demokratisk rettighet. Det påviler beslutningstakere å skille snørr fra bart i det de serverer. Eller for å sitere Kåre Willoch: “Økonomer skal man lytte til med den største interesse – og den dypeste skepsis.” For øvrig er du, i likhet med andre som er ansatt i fagorganisasjoner og andre interessegrupper, en lobbyist.

Denne diskusjonen avslutter jeg nå, fordi det blir meningsløst å fortsette en diskusjon hvor du omdefinerer fakta for å få dem til å passe med dine synsinger. De partiene som styrer Storbritannia, Spania, Portugal og Ungarn er, i likhet med AP, medlem av Party of European Socialists. Pr definisjon er de sosialdemokratiske partier.

Sverre;
Det er selvsagt flott at flyvere fra tidligere østblokkland får bedre arbeidsvilkår. Men trenger øvrige flyvere i EU-land å få dårligere arbeidsvilkår av den grunn? Og teller ikke flysikkerheten?

EUs grunntanke – som et fredsprosjekt for stabilitet i Europa – var en flott tanke. Det er bare så synd at etter at New Public Management ble drivkraften – så har ikke lengre arbeidstakere, trygdede og fattig den samme verdi lengre.

Så beklager jeg at du gir uttrykk for at ca 10 % av de rikeste skal ha økonomi og mulighet til så sterk påvirkning av EUs politikk gjennom lobbyister mv, noe de 90 % andre ikke har muligheter til å stable på beina. Jeg kaller det for å være et råttparti!

Dette kan jeg ikke la passere.
I tillegg til å bløffe og dikte tillegger du meg synspunkter jeg ikke har. Jeg kan ikke fortså hva du vil oppnå med dette. Du ødelegger de debattene du selv innleder til og fremstår selv uten troverdighet eller integritet.

Gode politiske diskusjoner kan maan lære mye av, selv om man står langt fra hverandre. Jeg har ennå til gode å lære noe som helst av verdi av deg.

Sverre;
Jeg opplever at du forsvarer og finner det helt OK at pengesterke grupper, som har økonomi til å betale 6 000 lobbyister for å fremme sine interesser, legitimt kan gjøre det. Du skriver selv, sitat: “At lobbyister forsøker å påvirke beslutningene er ikke et demokratisk problem, det er faktisk en demokratisk rettighet”. Når skal den fattige arbeidsklassen i EU kunne få stablet på beina et tilsvarende apparat?
Din uttalelse – nevnt ovenfor – opplever jeg som et forsvar fra din side på min påstand om at “ca 10 % av de rikeste skal ha økonomi og mulighet til så sterk påvirkning av EUs politikk gjennom lobbyister mv, noe de 90 % andre ikke har muligheter til”.

Om en er for, en bra arbeidstakerpolitikk -så er det vanskelig å forsvare et: EU medlemskap.
Det er selve; bremseklossen, sett i.f.t.-den Nordiske modellen !

Hvem, har behov for, tilbaketog -i arbeispolitikken ?

Jørund: Denne bloggartikkelen er overraskende tynn med tanke på at den kommer fra fremtredende LO-hold. Fra den kanten bør man være opptatt av å sikre medlemmene sine god informasjon. Notater fra distriktssekretærens guidede tur, som kanskje skjedde på en dårlig dag – blir for tynt. Artikkelen din viser total manglende kunnskap om EU og arbeidslivspolitikken der Jørund. Du bør snarest komme deg til Brüssel igjen.

Før jeg redegjør for EUs arbeidslivspolitikk (for de som orker å lese hele min lange kommentar) ønsker jeg å informere deg om at EUs utvidelse østover er det største solidaritetsprosjektet i Europas historie. Både velferden og demokratiet styrkes gjennom disse landenes EU-medlemskap.

EU tar også ansvar for resten av verden. 55 % av verdens samlede bistand er gitt av EU. EU er verdens største giver av utviklingshjelp. Sammen sto EU og medlemslandene for nesten halvparten av den totale utviklingshjelpen, ca. 35,6 milliarder dollar i 2002. Dette er langt mer enn EUs andel av verdensøkonomien. Det blir derfor håpløst feil å snakke om et usolidarisk Europa, eller en organisasjon som er mest opptatt av seg selv og sitt indre anliggende, slik du til stadighet gjør. EU er en solidarisk global aktør og flere av tiltakene bidrar til en bedre verden. Forestillingen om at EU er “seg selv nok” stemmer ikke. EU er verdens største og viktigste aktør innen feltene fattigdomsbekjempelse, bistand og utviklingsarbeid. Din motstand mot EU er derfor åpenbart tuftet på proteksjonshensyn for norske LO-medlemmers arbeidsplasser og tariffavtaler enn solidaritetshensyn. Det er din rett, men du bør være ærlig om motivene dine..

Så litt grunnleggende lærdom til deg Jørund:
EU-kommisjonen legger frem forslag
Kommisjonen er EUs ”regjering” som både legger frem forslag og iverksetter og overvåker de beslutninger EU har tatt.

Kommisjonen har også som oppgave å overvåke at selve forordningen (grunnlovene) følges. I kommisjonen sitter 25 kommisjonærer, som dog ikke representerer sine land men arbeider for EU som helhet.

Kommisjonen betjenes av 36 generalsekretærer og 36 generaldirektorat (GD), som utfører det operative arbeidet. Generaldirektoratene kan sammenlignes med norske departement.
De tre viktige direktorater for arbeidsmiljøspørsmål er:
•GD Arbeidsliv (også benevnt Sysselsetting og sosialpolitikk). De er ansvarlige for områdene sysselsetting, arbeidsliv og sosial velferd.
•GD Industri (også benevnt Næringsliv) er ansvarlig før blant annet industri og småbedrifter)
•GD Ytre miljø (kjemikaliespørsmål).

Ministerrådet
Fatter beslutninger, alene eller sammen med Europaparlamentet. I ministerrådet deltar medlemslandenes fagministre. Det betyr at ministerrådet har ulik sammensetning avhengig av hvilke spørsmål som står på dagsorden. Det avholdes 80–100 ministermøter pr. år.

Europaparlamentet
De 732 medlemmene der representerer både sitt land og sine respektive politiske partier. Sammen med ministerrådet beslutter parlamentet direktiv innen arbeidsmiljøområdet.

Den økonomiske- og sosiale komité, EESK
EESK er formelt et rådgivende organ under Ministerrådet, men fungerer i praksis som et ”parlament nr 2”. Hensikten med EESK er å gi ulike interessegrupper mulighet til å delta i beslutningsprosessen og få fram synspunkter til Ministerrådet, EU-kommisjonen og Europaparlamentet. EESK består av tre ulike grupper med totalt 222 medlemmer som representerer arbeidsgivere, arbeidstakere og andre interessegrupper, blant annet jordbrukere, småbedrifter og miljøbevegelsen.

Spesielt i spørsmål der arbeidsgiver- og arbeidstakerrepresentantene blir enige, har EESK stor innflytelse i EU.

Så til arbeidslivsspørsmål:

Du og dine medlemmer bør vite at respekt for grunnleggende arbeidsrettigheter er et krav for deltakelse i EUs utviklingsprosjekter.

EU jobber svært seriøst med arbeidsmiljøspørsmål. Regler, lover og kartlegning rundt arbeidsmiljø jobbes frem gjennom langsomme prosesser mellom ulike komiteer, byråer og ekspertgrupper hvor partene i arbeidslivet er representert sammen med representanter fra medlemslandenes regjeringer.

Involvert er Luxembourgkomiteen som gir råd til kommisjonen, Dublininstituttet som undersøker arbeidsmiljøproblem, Arbeidsmiljøbyrået i Bilbao som fungerer som navet i hjulet, Arbeidsmiljøinspektørkomiteen som påser at reglene følges og Vitenskapskomiteen som gir ekspertråd til kommisjonen. Som en ytterligere faktor er EESK, EUs økonomiske og sosiale komité.

Som alltid i EU er det EU-kommisjonen som fremlegger forslag til nye regler og lover. De søker hjelp og støtte i et antall generaldirektorat (departement) som tar seg av kommisjonens praktiske arbeide.

Endelige beslutninger tas deretter av Ministerrådet og Europaparlamentet. Direktivene er innrettet slik at medlemsstatene kan komplettere med en mer omfattende og vidtstrekkende lovgivning så lenge dette ikke kan ansees som ulovlige hindre for handel eller konkurranse.

Luxembourgkomiteen
Dette er EU-kommisjonens rådgivende komité for arbeidsmiljøspørsmål. Både ordførerskapet og sekretariatsfunksjonen håndteres av Generaldirektoratet for sysselsetting og sosialpolitikk.

Hvert medlemsland har tre ordinære representanter, en hver fra fagorganisasjoner, arbeidsgiversiden og regjeringen. Komiteen skal uttale seg i alle arbeidsmiljøspørsmål før EU-kommisjonen overleverer sine forslag. Komiteen rådføres ikke bare i spesifikke spørsmål, men også i spørsmål om indre markedsdirektiv med vekt på arbeidsmiljø. Det er med bred enighet vedtatt at komiteens rolle som den sentrale EU-organisasjonen for samråd om arbeidsmiljø skal sikres.

Dublininstituttet (The European Foundation for the Improvement of Working and Living Conditions)
Dette gjennomfører blant annet arbeidsmiljøundersøkelser for å dokumentere nivået på arbeidsmiljøet i EU og kartlegge hvor det finnes særskilte arbeidsmiljøproblemer. Instituttet har et styre som består av én representant for arbeidsgiversiden, én fra fagforeningene og én fra regjeringene i medlemslandene. I tillegg er det representanter fra Direktoratet for sysselsetting og sosiale spørsmål, som jeg nevnte under Luxembourgkomiteen.

Arbeidsmiljøbyrået i Bilbao – navet i hjulet
En viktig organisasjon i EUs arbeidsmiljøarbeid er Arbeidsmiljøbyrået i Bilbao i Spania. (European Agency for Health and Safety at Workplace). Kontorets styre har samme type representasjon som Dublininstituttet.

Kontakten med medlemslandene skjer via såkalte ”Focal Points” (kontaktpunkter), der partene i arbeidslivet medvirker, blant annet med sine organisasjoner. (I Norge ville Arbeidstilsynet vært et naturlig kontor for administrasjon av kontakten).

Kontoret i Bilbao gir ut publikasjoner med sammenligninger av arbeidsmiljøet i de ulike medlemslandene. Byrået har dog ingen egen ekspertise i alle saker, men skal nærmest fungere som navet i hjulet.

Bilbaokontorets virksomhet bygger til en stor del på informasjon fra medlemslandene, organisasjonene i arbeidslivet og ulike forsknings- og utviklingsinstitutter.
Siden 2000 har Bilbaokontoret hatt ansvaret for å organisere og samordne den europeiske arbeidsmiljøuken. I løpet av den uka rettes fokus mot samme arbeidsmiljøspørsmål i samtlige medlemsstater. Emner er for eksempel: Belastningsskader, forebygging av arbeidsulykker, psykososialt arbeidsmiljø med vekt på negativt stress, kjemikalier, arbeidsmiljø i byggbransjen, støy, unge i arbeidslivet etc. etc.

Arbeidsmiljøinspektørkommiteen
Dette er sammenslutningen av arbeidstilsynsmyndighetene i EUs medlemsland. Det offisielle navnet er SLIC, Senior Labour Inspection Committee. Oppgaven er å fungere som et støtteorgan for kommisjonen. Denne grupperingen synes for tiden å få en stadig sterkere stilling i EU. Blant annet har den gjennomført et antall studier for å sammenligne hvordan arbeidsmiljøspørsmål håndteres i de ulike medlemslandene. Disse rapportene benyttes som underlag til felles aksjoner og kampanjer i hele EU.

Vitenskapskommiteen (Scientific Committee for Occupational Exposure Limits, SCOEL)
Dette er et rådgivende organ til EU-kommisjonen. Komiteen består av representanter fra landenes fag- og forskningsmyndigheter. Komiteen utarbeider underlag for fastsettelse av hygieniske grenseverdier og lignende reguleringer (for eksempel kreftklassifiseringer) innen kjemikalieområdet.

Særskilte arbeidsgrupper
Ved siden av de ovennevnte organene, som er mer eller mindre permanente, oppretter EU-kommisjonen særskilte arbeidsgrupper for å utarbeide kommisjonens forslag till nye direktiv.
En slik arbeidsgruppe, som har arbeidet innenfor rammen for Generaldirektoratet næringsliv, har tatt frem et forslag til revidert maskindirektiv.

Jørund, ser du ikke selv hva slags svada du serverer?.

For det førtste er det ikke mulig for meg å tilbakevise (eller “forsvare” meg mot) en påstand du ennå ikke har fremsatt. Jeg hevdet at lobbyvirksomhet er en demokratisk rettighet i posten FØR du tilla MEG å ha gitt uttrykk for at “ca 10% av de rikeste …….”

For det andre så har jeg aldri gitt uttrykk for at det bare er de 10% rikeste som skal ha eller har lobbyister i Brussel.

For det tredje er påstanden feil (Påstanden jeg imøtegår er denne: “ca 10 % av de rikeste skal ha økonomi og mulighet til så sterk påvirkning av EUs politikk gjennom lobbyister mv, noe de 90 % andre ikke har muligheter til”). Det er fagorganisasjoner. forskningsinstitusjoner, statlige og regionale organisasjoner NGOer og alle mulige andre intereseorganisasjoner i tillegg til ulike næringsdrivende registrert i EUs database over lobbyistorganisasjoner.
At det er de 10% rikeste som er oppdragsgivere er oppspinn, et tall du slenger ut av deg men som ikke har noe rot i virkeligheten.
At vi 90% øvrige ikke har slik mulighet er løgn. Det er bl.a. 60 fagorganisasjoner registrert i databasen. LO er bl.a. representert gjennom International Trade Union Confederation (ITUC) og European Trade Union Confederation (ETUC). Hvis LOs Brusselkontor hadde registrert seg – som de burde ha gjort – , så ville det ha vært 61.

EU er et faktum som vi må forholde oss til. Vi kan ikke påvirke EU med bløff, løgn, dikt og undremåls debatteknikker. Vi må forandre EU innenfra, og den prosessen kan vi ikke delta i med noen kraft før vi blir medlem.

Lasse;
Hvorfor er det da slik at arbeidstakerne, stønadsmottakere og pensjonister som stadig får dårligere kår i EU?

Du har ikke noe belegg for påstanden din. Hvis den skulle tas seriøst så måtte du vist til anerkjente kilder som konkluderte entydig med at arbeidstakere, stønadsmottakere og pensjonister over mange år har fått det dårligere kår. Det kan du formodentlig ikke?

Sverre;
Dette ble vel ganske godt dokumentert i tilknytning til nedsettelse av Pensjonskomiteen i Norge, underdekningen i folketrygden, nytt pensjonssystem osv. Det kom også frem at modellen kom fra nevnte land (Frankrike, Italia og Tyskland)

Jeg går ut fra at du sikter til Pensjonskommisjonen? I sin innstilling skriver de bl.a.:

Studien viser til at de fleste av EU-landene har iverksatt tiltak i forhold til aldringen av befolkningen, men at tiltakene i flere av landene ikke er tilstrekkelige for å oppnå en balansert utvikling på lang sikt. Studien viser til at den svenske pensjonsreformen trolig vil bidra til at en i Sverige kan opprettholde et rimelig pensjonsnivå på en måte som er økonomisk bærekraftig. Studien peker videre på at kvinner fortsatt gjennomgående har lavere pensjonsnivå enn menn. Det vises til at ordninger med minstepensjon, omsorgsopptjening ved pass av barn, og etterlattepensjon kan bidra til å utjevne forskjellene, og til at alle pensjonister kan oppnå en rimelig levestandard."

Jeg gjentar en av setningene: Studien vektlegger bl.a. at det offentlige pensjonssystemet må ivareta en sosial profil og forhindre fattigdom.

Det er omtrent det motsatte av hva du skriver. Du dikter igjen, Jørund.

Sverre;
Galskapen begynte da OECD utga en rapport som satte en slags standard for hvor andel det enkelte OECD land kunne bruke av sitt brutto nasjonalprodukt på offentlige tjenester. Samtidig pågikk det/ pågår det en kamp om økte lederlønninger/ lønninger også innen det offentlige. Det legger press på hva det offentlige kan yte.
Jeg konstaterer at personer og trygdeytelsene ble satt ned i de største EU-landene som en konsekvens at det jeg har nevnt, og hvor Norge fulgte på med Pensjonskommisjonen, og hvor vi i den nærmeste fremtid skal behandle nytt system for offentlige stønader. Sistnevnte kan også risikere å bli en sparereform.

Du vrir deg som en ål for å komme unna spørsmålet om å dokumentere påstandene dine ser jeg. Er nye udokumenterte påstander på løpende bånd den dokumentasjon Jørund Hassel foreskriver i sitt “kurs i samfunnspåvirkning?” Det er demagogi.

Hentet fra Store norske leksikon:
Demagog – manipulator. I dag betegner en demagog en person som i mangel av overbevisende, saklige argumenter prøver å vinne tilslutning ved å appellere til følelser og fordommer, gi uholdbare løfter o.l.

Dokumentere… Det Jørund, tegner av senere års arbeidsliv, har han -belegg for !

Enhver, som selv har deltatt, kan stå inne for dette / Arbeidstaker.
Har- herr Holm, deltatt som arbeidstaker ?

Jeg er arbeidstaker.

Jørund.

Jeg vet ikke om du i din siste kommentar “Galskapen begynte da OECD utga… osv” mener å kritisere eller å gi anerkjennelse til at pensjonsytelsene settes ned. Men jeg mistenker deg for at du er kritisk. Du har i så fall misforstått. Pensjonsdebatten handler om å ta ansvar, og å bidra til et bærekraftig økonomisk pensjonssystem. Du og dine mener alltid at det er usolidarisk eller urettferdig at arbeidstakere i andre land ikke har samme rettigheter som arbeidstakere i verdens rikeste land. Hva tror du konsekvensene vil være hvis arbeidstakere verden over skal få samme ytelser og godtgjørelser som arbeidstakere hos verdens rikeste arbeidsgivere? Og når det gjelder de offentlige sosialsystemene (tilsvarende Folketrygden i Norge) må man jo kutte. Vi har jo selv i vårt rike land måtte gjennomføre en pensjonsreform for å gjøre pensjonssystemet økonomisk bærekraftig. Du bør forstå at vår eksklusive pensjonsmodell ikke er bærekraftig i land med en annen økonomi enn vår.

Les Sverres kommentar “Jeg går ut fra at du sikter til Pensjonskommisjonen?…”(igjen). Der siterer han jo nettopp fra Pensjonskommisjonen: “Studien viser til at de fleste av EU-landene har iverksatt tiltak i forhold til aldringen av befolkningen, men at tiltakene i flere av landene ikke er tilstrekkelige for å oppnå en balansert utvikling på lang sikt…” Skjønner du konsekvensen for arbeidstakere og andre innbyggere hvis det offentliges økonomi ikke er bærekraftig på sikt?

Det er vel til syvende og sist hva folk sitter igjen med økonomisk som teller, samt hvilke holdninger (høyre)politikere har arbeidstakere, trygdede og uføre i et markedsliberalistiske samfunn. Fordelingsviljen er ikke spesielt imponerende tatt i betraktning at skattellettelse er viktigere enn solidaritet.

Nei for all del Jørund. Kast hensynet til statens økonomi til side. selv er jeg glad jeg tilhører et parti som tar ansvar i den økonomiske politikken.

Dette solidaritetstpratet ditt er forresten bare et gammelt begrep, fra andre tider, som du benytter for å skape følelsesmessig sympati for nye kampsaker. Hvor i huleste er solidariteten når utenlandske arbeidstakere nektes å kunne ta arbeid i Norge fordi de kommer fra mindre rike land enn vårt eget? Annerledes kan man ikke tolke LOs absolutte krav om at alle skal ha samme betingelser som norske arbeidstakere.

Du gjør det du er ansatt i LO for å gjøre; beskytte norske LO-medlemmers arbeidsplasser. Å kalle det for solidaritet er tøv. Solidaritetsbegrepet ditt kan med fordel erstattes med proteksjonisme.

Lasse G.:
Nei for all del Jørund. Kast hensynet til statens økonomi til side. selv er jeg glad jeg tilhører et parti som tar ansvar i den økonomiske politikken."

- For hvem ? :)

Madeleine.

Jørund forstår ikke at private og offentlige arbeidsgivere i land som Bulgaria, Romania og Litauen ikke kan tilby sine arbeidstakere norske betingelser. At slike stater vil gå overende hvis de offentlig ansatte fikk “norske” tariffavtaler reflekterer han over hodet ikke over.

Jeg spurte ham litt lenger opp i denne debatten om han skjønner konsekvensen for arbeidstakere og andre innbyggere hvis det offentliges økonomi ikke er bærekraftig på sikt. Går statsfinansene ad undas vil ikke tariffavtalene i staten og i KS-området en gang være verdt papiret de er skrevet på. Det handler om å ta ansvar for å forhindre at dette skjer. Det er det jeg mener med å ta økonomisk ansvar i den økonomiske politikken.

Lasse;
Beundrer din “omsorg” for arbeidstakere i “Bulgaria, Romania og Lituaen”. Løsningen ligger i å skape en utvikling for bedre livskvalitet for arbeidstakere i andre land – dvs det motsatte av markedsliberalisme (som fremmer sosial dumping)