Lesernesglåmdalen : Er biodrivstoff bærekraftig?

Annonse

Er biodrivstoff bærekraftig?

At regjeringen vil fjerne fritaket på autodieselavgiften på biodiesel har skapt debatt de siste dagene. Regjeringens forslag har to gode begrunnelser. For det første så er det mange innvendinger mot førstegenerasjons biodiesel sett i ett bærekraftig perspektiv. Det internasjonale panelet for bærekraftig utvikling under FNs miljøprogram la nylig frem en urovekkende rapport om biodrivstoff. Ifølge rapporten vil den forventede økningen av jordas befolkning på rundt 40 prosent føre til et kraftig press mot landressursene for å produsere nok mat. Mat er som kjent allerede i dag en mangelvare. Klimaendringene, som ekstremvær og økt vannstand, vil dessuten øke presset ytterligere fordi produktiviteten i jordbruket vil gå ned. Rapporten peker også på den mulige negative klimaeffekten med å gjøre naturlige landarealene som skog og kratt om til areal hvor man dyrker produkter for biodiesel. Dette er også grunnen for at AP sier nei til ”mat på tanken”. Det avgiftsfritaket vi har hatt i Norge skiller ikke på hvor råstoffet kommer fra eller fra hvilke produkter det er laget av. Altså er det et lite treffsikkert virkemiddel som vil bidra til å opprettholde en biodieselproduksjon basert på produkter dyrket fram i matjord.

Det andre argumentet for avgiftsendringen er at også biler som går på biodiesel forårsaker bilulykker, køer, veislitasje og støy. Det er derfor ikke rimelig å ha fortsatt fritak for denne delen av veiavgiften. Regjeringen foreslår fortsatt fritak på CO2-avgiften for biodiesel slik som det er i dag.

Regjeringen har også to andre virkemidler for å sikre økt bruk av biodiesel. Det ene er omsetningspåbudet som ble innført i april i år. Dette pålegger et minimum av innblandet biodiesel også i ”vanlig” diesel. Innblandingsdelen er tenkt økt etter hvert slik at andelen biodiesel i Norge vil øke. Det siste virkemiddelet er helt i trå med FNs anbefaling for å øke styresmaktenes innsats for å utvikle 2. generasjons biodrivstoff. I første omgang har regjeringen satt av 100 millioner til dette i neste års budsjett.

Det er ingen grunn til bombastisk å slå fast at vi med denne avgiftsendringen vil ødelegge for en økt biodrivstoffandel i tiden framover. Tvert imot er forslaget, som ble lagt fram av daværende finansminister Kristin Halvorsen, i tråd med en bærekraftig utvikling som vi moralsk står inne for.

Vist 463 ganger. Følges av 4 personer.

Skriv ut

Del med andre

thomas b.

tirsdag 17. november 2009 kl 17 Bra?

Kommentarer

Jeg vil foreslå at du (og dere andre som leser dette) tar en kikk på to artikler fra Bellona:

I denne artikkelen viser Konrad Pütz at det nettopp er i et bærekraftig perspektiv en må se satsingen på førstegenerasjons biodiesel. Vi er enige om at vi ikke må putte maten til verdens fattigste på drivstofftankene våre. Det at bioenergi har potensiale til å bli økonomiske vekstområder i de fattige delene av verden er viktig, men det forutsetter at bioenergi utvikles av oss som har økonomi og kunnskap til å gjøre det.

I så måte er regjeringens 100 millioner en patetisk “satsing” når avgiftsøkningen spenner beinkrok på den satsingen som skjer i næringslivet innen bioenergi. Fredric Hauge tar poenget på kornet når han sier “Dette er en provokasjon mot alt vi forsøker å gjøre ved å kombinere miljøpolitikk og næringspolitikk. Det er samtidig et hån mot de delene av næringslivet som har hatt mot til å satse på miljøteknologi” og “Politikerne må gi langsiktige signaler, Vi må lage et marked for å komme til annen generasjons biodrivstoff.”.

SFTs miljøteknologiprosjekt fortalte regjeringen i 2007 at “en vellykket satsing på miljøteknologi forutsetter at en betydelig, varig, målrettet og velkoordinert satsing erstatter dagens myndighetsinnsats, som er fragmentert, lite koordinert og beskjeden. Da kan norsk miljøteknologi gi betydelige gevinster både for miljøet og for norsk næringsliv.”

Regjeringen fortsetter sin fragmenterte, lite koordinerte og beskjedne satsing på miljøteknologi. Hva verre er, de evner ikke å legge til rette for at nasjonens samlede ressursser kan brukes i det som er den aller viktigste utfordringen i vår tid.