Nå er det kommet tider da bombjelleklangen over lier og hei bare er en romantisk tur ut i et, feiende blåvær en tilltenkt juledag. Og alle handleturer er stort sett et forurensende gjøremål, som er en nødvendighet av det onde, eller bra. Det kommer ann på om mann liker og brenne penger. En tillhenger av kronerulling og hva som kan sammenlignes med en som sitter inne, eller en som går med bud fra de folkevalgte. Det demres opp i den skrivende stund en mengde sjalusireformer og forvrenging av ord. Til ødeleggelse for andre og innleggene vekker ikke annet enn et vaktsomt “piggene ut” tilstand.
Jeg ser for meg Stoltenberg i tjeneste for det stolte landet Norge. Gående ned mot Oslo havn. Bærende på en pc veske og med en trillebag i snøslaps gjennom gatene, til ferja som skal gå til Danmark om en tre timers tid. Han bærer med seg en bunke papirer som han må lese igjennom før han inntrer sin høyaktede plass i konferansesalen. For og spare tid har sekretæren lest inn stoffet i protokollen inn på en spiller, så han kunn trenger og sette på mp3 spilleren og sette pluggene i ørene. Praktiskt i ventetid. Så er shoppingen i gang over fjorden til Danmark. Han beholder ørepluggene på og vandrer ut i butikkene som glimrer i all sin prakt denne dagen før jul i 2009. Der får han nærkontakt med alle de pensjonister og førtidspensjonister, alle uføre som til dels har sittet inne i sine hjem i ørten år pga sitt lyte. De er alle ute i det samme ærendet, billig julemat. Alle disse har fått tur/retur bill. for den nette sum av 200 kr. Og til gremmelse får Statsministeren egen lugar og han får kjøre gratis.
Endelig kommer han frem etter mange timer med “dødtid”. For og si det med mildhet. Han har fått god tid til og tenke gjennom hva som bør gjøres, og sies. Han holdt på og komme for sent til møtet! Ferja fikk nemlig motorstopp midtveis over fjorden, og det så stygt ut om den ville ankomme Danmark i tid. Mens bølgene slo inn over relingen på ferja gikk de andre statsmenn til bords for og lade opp batteriene til det forestående møtet. Imens han med slepende skritt kommer inn rett fra kai. Holder hundretusenvis av Normenn på med førjulshandling så godt det lar seg gjøre. Der de gang på gang ståend i kø, ved bussholdeplasser i minus tjue grader og venter på en buss som er ti min. for sen. Hjemoverveien blir ikke bedere der børen er blitt tjue kg. tyngere. Etter en kassa kø så lang som halve fjordvinteren. Da er det lettere for alle de syke og gamle, de slipper handleturen på grunn av manglende økonomi, og fordi ingen tar hensyn til og bane vei i den økende kø dannelsen foran bussholdeplassen. Disse mine tanker deles med dere i romjul 2009.
Skulle vi ville hatt det slik?