Sitter og leser artikkelen “Villig til å ofre grendeskolen” der Lise Berger Svenkerud uttaler seg om sitt syn på skolestrukturen og det forslaget som utvalget er medlem i, har kommet frem til.
Her etterlyser hun foreldrenes synspunkter, men de synspunktene har blitt gitt flere ganger allerede. Og det er sikkert noen som har blitt hørt, men det er kun de som har samme syn som Svenkerud.
Men jeg skal prøve å legge frem mine synspunkter opp mot hennes, så får vi se.

-Svenkerud sier at grendene får finne seg noe annet å samle seg rundt og slåss om. Vi i grendene velger selv hva vi vil samle oss rundt og slik skal det forbli. Når det gjelder å slåss, er det ikke grendene som har startet bråket rundt skolene, men andre folk gjennom media og politiske forum. Ikke legg opp føringer på hva vi skal kjempe for, det er vår egen vilje som bestemmer.
-Elevene blir kjent ifra første klasse i en storskole, og man får mye sosial og faglig læring. Vel, den sosiale og faglige biten, leste jeg i flere rapporter som ligger på www.utdanning.no, at er best i små klasser. Der elevene kommer tettere på sidemann og hjelper til, samt at lærertettheten blir større i en liten klasse. Begge deler er bevist å være til det bedre for ungene.
-Svenkerud sier det blir for stor belastning på foreldrene på små skoler med alle dugnader, og som skal kjempe for skolene sine hele tiden. Dugnad er som kjent frivillig og Svenkeruds syn på denne type frivillighet får være hennes eget, og skal således ikke legges på alle andre foreldrer. Og synes Svenkerud at det er for hardt for foreldrene å sloss for skolene sine, hvorfor bringer hun da opp denne diskusjonen hele tiden?
-Småskoler kan gjøre det bra, men det er en risikosport, sier hun. Det er også en risikosport å ta slike beslutninger som å legge ned skoler, basert på enkeltutsagn ifra rapporter. Monica Skybakkmoen ifra det samme utvalget som Svenkerud, viste frem her i Glåmdalen en rapport som “klart” viste at store skoler gjorde det bedre. Vel, jeg fant rapporter som sa det motsatte. Jeg navnga den rapport som jeg fant, det har ingen ifra motsatt side gjort. Verden er ikke svart og hvit, så man kan ikke basere seg på enkeltrapporter og enkle utsagn, og tro at verden er slik. Bildet er mer sammensatt enn så, men kanskje man skulle spørre dem som er midt oppe i det.
-Småbarnsmoren (Svenkerud) synes det er viktig å tenke skole, fritidsaktiviteter og idrett sammen. Ja, det synes jeg vi skal gjøre, alle sammen av oss. Hva med de små idrettslagene? Hva skjer med dem hvis skolene de er nært knyttet til, forsvinner? Dette er ett spørsmål som blir tatt opp av Erik Thobru i Hasla IF i disse dager. Jeg venter med spenning på svaret.
-Vi samler istedet ressursene, og det er inneholdet som er skolen. Ja, hvilke ressurser prater vi egentlig om her? Den økonomiske biten man sparer på nedleggelser av de små skolene, er det ingen kommune som har greid å legge frem enda. Og er det problemer med de andre ressursene, som lærere og skolemateriell? Da er vel ikke nedleggelse det som vil hjelpe.
-Svenkerud tror det blir lettere å rekrutterer lærere på denne måten. Tror ikke at det å innskrenke arbeidslokalitetene, gjøre arbeidsdagen vanskeligere og mer uoversiktelig vil være akkurat en pådriver til å få lærere hit. Tvert imot. De lærerne jeg til daglig har kontakt med, sier seg svært fornøyd slik de har det, og føler virkelig at arbeidsdagen gir mening. La dem ha det slik. Selv ville jeg aldri ha tatt jobb i en bedrift(kommune) som bare driver med nedskjæringer og kutt, istedenfor nytenkning.

Hvis det ikke har kommet frem tydelig, så sier jeg det slik.
Min mening er at småskolene gir ett bedre miljø, bedre utbytte av undervisning, lærer mine barn en bedre sosial innsikt enn de får på en større skole. Det er MIN mening om hva jeg mener er til det beste for MINE barn. La småskolene bestå.
Min mening er sagt, men jeg tviler på at det var den Svenkerud ønsket å høre.
Får håpe flere foreldre tar til ordet, slik at ett flertall kan komme til syne.

Kay Sverre Moen