Og dette blir den nye arbeidereliten – jf fra Norges Kommunistiske Partis visjoner – jf

Kommunistene vil en fredelig overgang til sosialismen, en overgang uten blodsutgytelse og borgerkrig. Mulighetene for fredelig overgang er i vår tid større enn tidligere i en rekke utviklete kapitalistiske land. Ja, en overgang til sosialismen uten borgerkrig og lidelser vil i en del regioner, som f. eks. Norden, være den mest sannsynlige.

Det er også muligheter for at flere land samtidig går over til sosialismen. Men en av forutsetningene for at mulighetene skal bli virkelighet er fred, avspenning og nedlegging av militære blokker og overholdelse av det folkerettslige prinsippet om ikke-innblanding.

I samarbeid med andre framskrittsvennlige og revolusjonære demokratiske krefter vil Norges Kommunistiske Parti arbeide for å legge de politiske vilkårene til rette for en fredelig overgang til sosialismen. Dette forutsetter at arbeiderbevegelsen stadig er på offensiven for å utvide demokratiet. Fast og resolutt må den sette inn den organiserte styrke arbeiderklassen og dens forbundsfeller rår over gjennom sin nøkkelstilling i produksjonen og i samfunnslivet ellers.

Arbeiderklassens herredømme
Arbeiderklassen og dens forbundsfeller oppretter sin egen makt, det Marx og Engels kalte proletariatets diktatur. Denne betegnelsen henviser til klasseinnholdet i den nye staten. Borgerskapet er helt fratatt makten, og arbeiderklassen er blitt herskende klasse i staten.

På grunn av ulike vilkår og historiske særtrekk i de enkelte land får denne makt forskjellige former. Men i sitt klasseinnhold og vesen er den over alt det samme. Det er denne statsmakten som sikrer overføringer av alle de viktigste produksjonsmidlene og finansmidlene i folkets eie.

Klassekampen slutter ikke med at arbeiderklassen og det arbeidende folk tilkjemper seg statsmakten. Den antar bare nye former.

I flere av de tidligere sosialistiske land i Øst-Europa hadde arbeiderklassens makt i lengre perioder en skarp form. De historiske forhold og tradisjoner og den internasjonale situasjon hadde medvirket til dette. Under forutsetning av en slik utviklingsvei som skissert i dette program, vil vilkårene for arbeiderklassens makt i Norge bli gunstigere.

@hassel: har du kjeda deg fælt i dag? Du skjønner at du ikke vil få noen halleljua rop for disse innleggene. I din stilling burde du ikke heller fremheve din arbeidsgivers visjoner enn dine egne? Jeg tror at de to ikke harmonerer.. derved undrer jeg om. Det du driver med kan skade din arbeidsgivers renome…

Hanne;
Og hva var din kommentar til temaet?

Hvilket tema, Hassel ? Det eneste du gjør i innlegget ditt, er å henge en haug med generelle og udokumenterte påstander på de velkjente knaggene dine – nyliberalisme og en eller annen “elite” du mener styrer alt. Jeg tror vi alle har forstått at du mener at “nyliberalismen” er årsaken til alle problemene i verden – og at frelsen for oss alle er å bli kommunister. Unnskyld, jeg mener selvfølgelig medlem i en israelsk Kibbutz – som iht deg er det nærmeste man kan komme “virkelig” kommunisme.

Hanne har et godt poeng. Det eneste interessante temaet her er faktisk hvordan du kan fronte meninger som er så på tvers av både LO’s og Ap’s visjoner og politikk, mens du jobber for den ene og er medlem av den andre. Jeg kan ikke med beste velvilje heller se hvordan innlegg av denne typen bringer noe positivt til verken deg eller de du representerer. Man kan jo da undres over hvorfor du gjør det ? Har du et spesielt behov for oppmerksomhet ? Eller søker du noen form for tilfredsstillelse gjennom å hevde ting du tror provoserer andre ? Er det lite mening i hverdagen din ? Eller er det slik at du faktisk tror at leserne er dumme som brød ? Mulighetene er mange, og alle alternativene er faktisk mer interessante enn innlegget ditt. Kanskje er det andre her som har bedre forslag ? Fyr løs – tråden er åpen ! :-)