Velferden og virkemidlene Det pågår for tiden mange debatter i Norge om velferden og virkemidlene. Mange debatter tar opp viktige emner som hvilke tjenester og pasientgrupper som skal prioriteres i helsevesenet, hva man må tone ned og hva man må si nei til for å opprettholde velferdsstatens bærekraft. Men svært mange unnlater å drøfte effektivisering og fornying av offentlig sektor. Det er synd. Verden er under kontinuerlig utvikling. Nye tekniske innretninger reduserer belastningen for omsorgsarbeidere og effektiviserer arbeidsdagen deres. Nye løsninger og nye måter å tenke og arbeide på utvikles hele tiden. Trolig kan vi gjennom fornying unngå kutt i tjenestetilbudene og/eller skatteøkninger for å opprettholde et godt omsorgstilbud når eldrebølgen slår inn med full kraft. En virksomhet med ubegrenset ordrereserve og evigvarende oppdragsmengde vil ikke ha behov for å utvikle tjenesten sin eller produktet sitt på samme måte som en virksomhet som mister kunder hvis den ikke levere tilfredsstillende kvalitet og service. Etter krigen utviklet Vest-Tyskland Opel, VW, Ford, Mercedes, Porsche og Audi. De konkurrerer om kundene og utviklet de mest fantastiske og komfortable modeller. I Øst-Tyskland endte de opp med Trabant. Take it or leave it. Det er rett og slett ikke det samme behovet for å tenke effektivisering, utvikling eller kvalitet i en virksomhet som vet at kundene ikke har alternativer. Offentlig sektor bør konsentrere seg om det viktigste; å gi oss de tjenestene vi ønsker oss når behovene melder seg. Og det vi ønsker oss er så høy grad av kvalitet, service og komfort som mulig. Det får vi ikke så lenge leverandøren vet at brukerne av tjenestene ikke kan gå et annet sted. Vi er ikke tjent med at offentlig sektor tildeler alle oppdragene til seg selv. I omsorgsmonopolet nyter ikke ansatte, brukere og pårørende godt av utvikling, innovasjon, effektivisering og kvalitetsheving. Skattebetalerne har krav på at stat og kommune forvalter pengene deres på best mulig måte. Ved å la profesjonelle aktører med erfaring fra konkurranse om ”kundene” slippe til vil både omsorgsarbeidere, brukere, pårørende og skattebetalere høste gevinsten av de nye løsninger og nye måter å tenke og arbeide på i helse- og omsorgssektoren.
0
0
Pågår for tiden Rally VM billettsalg fram til 10/02, Kongsvinger Turistinformasjon Lysløypekarusell i Sør-Odal fram til 29/02, Skarnes, lysløypa | ||||||||||||||||||||||||
2. nestleder i Hedmark Høyre
Lesernesglåmdalen er en sone på Origo.
Kommentarer
Slik offentlige helsetjenester har utviklet seg, vil private alternativ tvinge seg frem. Det er jeg overbevist om. Som syk og hjelpetrengende orker du ikke forholde deg til nye omsorgspersoner dag etter dag…
Den offentlige etat har blitt en dårlig arbeidsgiver ….har vel aldri vært så ille som det er nå. Som arbeidstaker i bransjen ser jeg motløsheten og likegyldigheten hos mine kollegaer. De er trøtte av stadige omstillinger, og dårlige arbeidsbetingelser.
Det er veldig trist hvis de ansatte har det slik. Det går jo også utover de man er satt til å yte pleie og omsorg til. Generelt tror jeg ikke det offentlige er en dårlig arbeidsgiver. Men en arbeidsgiver som har så mange ansatte og så mange ulike arbeidsoppgaver og arbeidsplasser så er det sikkert misnøye enkelte steder. Men det var dette med nye måter å tenke og arbeide på i helse- og omsorgssektoren da. Jeg har tro på samarbeid mellom offentlig- og privat sektor. La private bidra i tjenesteytingen så utvikles garantert nye løsninger.
En liten digresjon, men i samme gate: Det er vondt å se hvordan regjeringen spenner bein på de private barnehagene, som nesten utelukkende er etablert av kvinnelige gründere. De har vi ikke akkurat for mange av her i landet.
Det er bare det at vi er trøtt av alle nye måter å tenke på, trøtte av alle omstillinger, trøtt av alle endringer…
Vi ønsker oss arbeidsro.
Sorry Berit, det får dere ikke. Hvis det ikke omstilles, tenkes nytt og oppgavene utføres annerledes blir det bare verre og verre. Eldrebølgen gir et økt behov for helse- og omsorgstjenester – og beklageligvis økt arbeidspress sektoren. Trøsten får være at eldrebølgen legger seg igjen rundt 2050. Da er de store etterkrigskullene borte.
Ja Lasse, jeg tror heller ikke det stopper. Egentlig har jeg vært i en kontinuerlig omstillingsprosess de siste 20 årene. Det er utmattende med de tunge arbeidsoppgaver i tillegg. All omstilling rammer oss nærmest pasienten. Vi må løpe fortere og jobbe hardere. Det er resultatet av omstillinger sektoren stadig må gjennomgå.
Det er trist å se alle flotte engasjerte arbeidstakere miste engassjement og arbeidslyst. De lar seg bare rive ned av omstillingskåte byråkrater, og likegyldigheten brer om seg og engasjementet fordufter. Alle trekker på skuldre når nye ting til stadighet oppstår.
Sykefraværet skyter fart. Det er noe av resultatet.