ER NORSKE SOLDATER KLARE SOM EU-SOLDATER?

Dagsavisen 31.01 har en artikkel under tittelen “Ola soldat klar til kamp under EU-flagg”.

En felles sikkerhets- og forsvarspolitikk i EU, og Norges tilknytning til EU gjennom EØS-avtalen, kan medføre at norske soldater kan få ordre om å kjempe under EU-flagg der hvor EU-bestemmer.

Dagsavisen omtaler det slik at norske soldater kan bli sendt på skarpe oppdrag og brukes i stridssammenheng, og hvor det er EUs stats- og regjeringssjefer som tar beslutningen om når og hvor eventuelt styrkes kan brukes.

Norge kan fortsatt nekte å delta gjennom å benytte seg av reservasjonsretten, og forskere definerer det til kun å være en teoretisk mulighet – og mener at det vil være “ekstremt vanskelig å si nei i det øyeblikket EU bestemmer seg for at det skal settes inn en slik styrke”.

Dette setter Norges deltakelse i EØS-avtalen i et spesielt lys, og bør være et argument for å si opp hele avtalen, og følge Sveits sitt eksempel om å stå utenfor EU-systemet!

Det norske forsvaret har vært bygd på det prinsippet at det skal være et konvensjonelt forsvar av landet – ikke et angrepsforsvar. Så alarmerende sterkt som det norske forsvaret er blitt bygd ned de seneste årene, vil det være det i hvert fall være helt feil å benytte forsvarsressurser andre steder enn i Norge.

Irak og Afghanistankrigene bør være en lærepenge – ikke bare for Norge – men også EU.
Tidligere president George W. Bush brukte uredelige metoder for å få mange land til å sette inn soldater i krig – under dekke av kampen mot terror – dvs USAs kriger!
Som grunnlag for å gå til krig mot Irak, benyttet USA falske bevis om fremstilling av masseødeleggelsesvåpen som grunnlag for å gå til krig. Invasjonskrigen i Afghanistan, er uomtvistelig en krig i strid med folkeretten, og hvor tidligere president George W. Bush forledet hele FN-instituttet, og dermed har medført et meget svekket FN i spørsmålet om troverdighet i fredsspørsmål.
Norge har deltatt i begge krigene. Det samme har flere EU-land. Forsvarssamarbeid, og definisjon av “allierte” fikk under George W. Bush en ny dimensjon – i den forstand at “allierte” ble en del av USAs angreps- og invasjonsstyrker.

Det er flere grunner til at jeg mener at Norge bør står uten for EUs egen hærstyrke og flagg.
• Norge er ikke medlem av EU, og har dermed heller ikke stemmerett når EU skal fatte sine beslutninger. Det vil være udemokratisk å innlemme Norge i kriger/ krigshandlinger som Norge ikke er en del av – eller ønsker å være en del av.
• Norges forsvar er bygget på prinsippet om at det skal være et konvensjonelt forsvar av Norge – ikke som et mulig angreps- og invasjonsstyrker i EU. Slik bør det fortsatt være.
• Norges nei til EU, bør legge klare føringer for at norske soldater skal underlegges norsk flagg (eventuelt FN) – ikke EU sitt flagg – som eventuelt kan sette Norge i et spesielt og uønsket dårlig lys.

Norges opptreden i Irak og Afghanistankrigen gjør at jeg mener at Norge bør vurdere å overlate til en annen nasjon å dele ut fremtidige Nobels fredspriser. For meg blir det veldig spesielt at Norge – som en del av USAs angreps- og invasjonsstyrker, og enda til i strid med folkeretten og rettslig grunnlag – har en rolle med utdeling av en fredspriser. Like spesielt vil det være om Norge skal ha oppgaven med å dele ut fredspriser samtidig som norske soldater eventuelt blir en del av EUs angreps- og invasjonsstyrker. Habilitet og troverdighet blir ikke spesielt fremtredende når fredspriser skal deles ut, om dette med at norske soldater skal delta under EUs flagg blir en realitet.

Derfor mener jeg at norske soldater ikke er klare for å delta under EU-flagg, og under kommando av et (EU)styre som Norge ikke er en del av. Her må det ikke være tvil om at reservasjonsretten bør gjelde!

Også denne saken bør være et viktig bidrag for å få Norge ut av EØS-avtalen!

NRK meddeler at EØS-reglene gjør at norske turnuskandidater må stå i kø for turnusplass på sykehus, mens Norge må ta i mot utlendinger – og hvor flere ikke kan kommunisere med pasientene som følge av språkvansker. Årsaken er EUs frie arbeidsmarked, som gjør at alle søkere står likt når turnusplassene skal fordeles.

I praksis betyr ovennevnte at EUs regelverk står over hensynet til pasientsikkerhet.

Det oppgis at det kan oppstå situasjoner hvor turnusleger ikke spør om hjelp av sine kolleger når de er i tvil av språklig art. Det er de som ikke spør er de farligste oppgis det, fordi de ikke ser sin egen inkompetanse.

Jeg har ved noen anledninger hevdet at i mange viktige politiske spørsmål som angår folks hverdag, så spiller det liten rolle hvem som sitter med regjeringsmakt i Norge, fordi det er EU gjennom EØS-avtalen som bestemmer hva den til en hver tid sittende regjering skal mene og gjøre. Denne saken vedrørende turnusleger viser en slik sak.

Hva innebærer det politisk at den til en hver tid sittende regjering er henvist til å føre EU sin politikk på diktat? EU/ EU-domstolenes politikk kan best sammenlignes med partiprogrammene som til Høyre og Fremskrittspartiet. Når Norge så mottar de daglige direktivene fra EU, så har det som konsekvens at den sosialdemokratiske profilen blir veldig lite synlig til fordel for høyrepolitikk og New Public Management – for EU bestemmer for oss – gjennom EØS-avtalen – hva norsk politikk skal være i svært mange spørsmål. Hva slags demokrati er det?

Nei – fri oss fra EØS-avtalen, og fri oss fra EU! Gjør som Sveits – de holder seg klokelig vekk fra denne galskapen – fordi de setter demokratiet og selvråderetten høyest!

Omtalte sak er nok en grunn til at EØS-avtalen bør vrakes!

Det kommer forlydender fra sentralt hold innen AP at de mer og mer vil styre helt alene og overstyre sine regjeringsamarbeidspartnere SP og SV mer og mer – eller helt fullstendig! Hvor lenge kan dette regjeringssamarbeidet nå holde? Jeg bare spør..? Jf OSLO/DAVOS (VG) Statsminister Jens Stoltenberg (Ap) har fått beskjed av egne partitopper om å tvinge gjennom mer Ap-politikk i regjeringen.

Flere kilder høyt oppe i Aps makthierarki krever at Stoltenberg må overkjøre regjeringspartnerne SV og Sp langt oftere.

- Velgerne forventer å se et tydelig Ap, som viser retning og er fast og bestemt. Vi har sett lite av den sorten den siste tiden, sier Sveinung Valle, fylkesleder i Hordaland Ap .

Les også:Arbeiderparti-toppen innrømmer Ap-trøbbel

Flere sentralt plasserte kilder mener at Sp-leder Liv Signe Navarsete og SV-leder Kristin Halvorsen har altfor stort spillerom – både til offentlige egenmarkeringer, og til å hale ut vanskelige avgjørelser i tid.

Fylkesordfører Tore O. Sandvik i Sør-Trøndelag beskriver 2010 som et «annus horribilis» for Ap.

- Nå må vi fokusere på vår egen politikk og det vi er opptatt av. Det har vært for mange avledningsmanøvrer det siste året, sier Sandvik til VG.

- Nedtur på nedtur

Ap-toppene er fortvilet over at Jens Stoltenberg har latt de to «lillesøstrene» i regjeringen styre for mye i tre saker:

Flere i Ap legger ansvaret på Sp-leder Liv Signe Navarsete for at regjeringen fortsatt ikke har tatt noen avgjørelse i den betente striden om lokalsykehus.

- Her er det nedtur på nedtur. Situasjonen er spesiell og krevende. I Romsdal er det stor fortvilelse. Vi trenger avklaringer fra vår partiledelse om det skal bygges et sykehus eller ikke, sier stortingsrepresentant fra Møre og Romsdal Else May Botten (Ap) til VG.

Etter det VG kjenner til, er tålmodigheten i Ap nå minst like tynnslitt med SV-leder Kristin Halvorsen, spesielt når det gjelder de såkalte monstermastene i Hardanger.

Det kommer forlydender fra sentralt hold innen AP at de mer og mer vil styre helt alene og overstyre sine regjeringsamarbeidspartnere SP og SV mer og mer – eller helt fullstendig! Hvor lenge kan dette regjeringssamarbeidet nå holde? Jeg bare spør..? Jf OSLO/DAVOS (VG) Statsminister Jens Stoltenberg (Ap) har fått beskjed av egne partitopper om å tvinge gjennom mer Ap-politikk i regjeringen.

Flere kilder høyt oppe i Aps makthierarki krever at Stoltenberg må overkjøre regjeringspartnerne SV og Sp langt oftere.

- Velgerne forventer å se et tydelig Ap, som viser retning og er fast og bestemt. Vi har sett lite av den sorten den siste tiden, sier Sveinung Valle, fylkesleder i Hordaland Ap .

Les også:Arbeiderparti-toppen innrømmer Ap-trøbbel

Flere sentralt plasserte kilder mener at Sp-leder Liv Signe Navarsete og SV-leder Kristin Halvorsen har altfor stort spillerom – både til offentlige egenmarkeringer, og til å hale ut vanskelige avgjørelser i tid.

Fylkesordfører Tore O. Sandvik i Sør-Trøndelag beskriver 2010 som et «annus horribilis» for Ap.

- Nå må vi fokusere på vår egen politikk og det vi er opptatt av. Det har vært for mange avledningsmanøvrer det siste året, sier Sandvik til VG.

- Nedtur på nedtur

Ap-toppene er fortvilet over at Jens Stoltenberg har latt de to «lillesøstrene» i regjeringen styre for mye i tre saker:

Flere i Ap legger ansvaret på Sp-leder Liv Signe Navarsete for at regjeringen fortsatt ikke har tatt noen avgjørelse i den betente striden om lokalsykehus.

- Her er det nedtur på nedtur. Situasjonen er spesiell og krevende. I Romsdal er det stor fortvilelse. Vi trenger avklaringer fra vår partiledelse om det skal bygges et sykehus eller ikke, sier stortingsrepresentant fra Møre og Romsdal Else May Botten (Ap) til VG.

Etter det VG kjenner til, er tålmodigheten i Ap nå minst like tynnslitt med SV-leder Kristin Halvorsen, spesielt når det gjelder de såkalte monstermastene i Hardanger.

Prissamarbeid er ikke annet enn svindel, men når Fremskrittspartiet igjen driver sin ”værhanepolitikk”, så møter de seg selv i døra.

Det er avdekket mistanke om et omfattende prissamarbeid mellom Veidekke og NCC Roads på asfaltarbeid i Norge. Det kan være snakk om svindel mot det offentlige/ Statens vegvesen på flere 100 millioner. Hvilket pr definisjon er en kriminell handling.

Per Sandberg (Fremskrittspartiet) slår på stortromma igjen og kaller dette for ”mafiatilstander”. En påstand jeg for så vidt kan være enig i dersom det slik at påstått prissamarbeid har funnet sted. Men da har jeg et spørsmål til Fremskrittspartiet;

Hva kaller Fremskrittspartiet den ”tilstanden” som det samme Fremskrittspartiet binger skattebetalerne i – gjennom eksempelvis å inngå finansierings-/ utbyggingsformer som offentlig privat samarbeid (OPS)? Eller rettere sagt – politisk initiert prissamarbeid.

I Oslo kommune – som styres av Høyre og Fremskrittspartiet – er det inngått en OPS-avtale mellom Oslo kommune og investorene Jan Erik Collier og Atle Brynestad vedrørende byggingen av Mitdtåsen omsorgshjem. Jf kommunerevisjonen er det avslørt at OPS-utbyggingen vil fordyre utbyggingen med ca 100 millioner kroner – kontra om Oslo kommune hadde stått for drift og utbygging selv. Er ikke dette en form for ”prissamarbeid” også?
Jf Sandbergs konklusjon, driver altså Fremskrittspartiet ”prissamarbeid” i Oslo med skattebetalernes penger, og dermed er vel det også en form for ”mafiatilstander”? Hva vil Fremskrittspartiet gjøre med det?

Da nye Holmekollen skulle bygges, så skulle den utbyggingen opprinnelig kostet ca 300 mill kroner, men endte opp med en kostnad på vel 1,3 mrd kroner. Fremskrittspartibyråden i Oslo bommet altså med 1 mrd kroner. Værhanepolitikken – og filosofien ”tenk på et tall” gjelder også innen Fremskrittspartiets økonomiske politikk virker det som.

Men når Holmenkollen skulle bygges, så benyttet Fremskrittspartiet seg av konsulenter for den nette sum av 400 mill kroner – noe som ikke var en del av forutsetningen på byggesummen på ca 300 mill kroner.
Vi har fått en indikasjon på hva prisen for konsulenter er gjennom tidligere statsråd Bjarne Håkon Hanssen, som gjennom selskapet First House tar kr 4 000.- pr time for å gi råd.
I tillegg er det slik at konsulenter ofte fører timer enten de står i dusjen, er på golfbanen, eller jobber. Mitt spørsmål er; Er det ikke en form for prissamarbeid å benytte konsulenter også – på tvers av forutsetningene som lå til grunn for byggingen av nye Holmenkollen? Kan Fremskrittspartiet fortelle meg hva slags ”tilstand” dette er?

Høsten 2007 kom det frem at Fremskrittspartiet/ Høyre hadde solgt unna kommunale eiendommer og verdier for 13 mrd kroner Oslo over 10 år. Og mye er sikkert solgt/ privatisert siden 2007 også!
Det er fremkommet – i media – at mange av disse eiendommene er solgt til latterlige lave dumpingpriser til spekulanter. Er ikke dette (dumpingpriser) også en form for prissamarbeid? Kan Fremskrittspartiet fortelle meg hva slags ”tilstand” dette er?

I 2003 og 2004 forsøkte Fremskrittspartiet/ Høyre å selge aksjene i kraftselskapet Hafslund til det finske selskapet Fortun. Fremskrittspartiet/ Høyre brukte (sløste bort) mer en 10 millioner av skattebetalernes penger på å utrede salget/ privatiseringen.

I august 2007, kom det frem at Oslo kommune hadde tjent 2,3 mrd kroner i utbytte på kraftaksjene over 4 år. Likevel går Fremskrittspartiet fortsatt inn for å selge Oslo kommunes aksjepost på 54 % i Hafslund.

Dersom et slikt salg eventuelt finner sted, vil sannsynligvis strømmen bli enda dyrere i Norge, for eventuelt privat kjøper vil selge strømmen der man får mest igjen – og det er gjennom å føre strømmen ut av landet – eller selge til samme pris som høyeste byder i Norge (der hvor man får mest). Er ikke dette også en form for prissamarbeid? Hva slags ”tilstand” er dette. Kan Fremskrittspartiet forklare meg det?

Jeg er glad jeg ikke befinner med i en ”Fremskrittspartitilstand”, for det må være tilstand – som gjennom konkludert atferd fra Fremskrittspartiets side i mange saker – er det nærmeste man komme til Per Sandbergs definisjon av en ”mafiatilstand”.

Det meddeles at kontroll- og konstitusjonskomiteen på Stortinget vil innkalle styrelederen NSB til høring – etter at NSB-styret doblet godtgjørelsen til sin toppsjef i løpet av to år.

Hva med i stedet å bruke krefter på å arbeide for at NSB og Jernbaneverket slås sammen til et selskap igjen, og at skattepengene benyttes på drift, vedlikehold og utbygging av jernbanen – fremfor på lederlønninger, anbud og konsulentbruk?

Hva med i stedet å sørge for at politikerne tar tilbake demokratiet, makta, styringen, kontrollen og revisjonen av jernbaneselskapene, og andre statlige selskaper – fremfor at medlemmer av ”gutte-/jenteklubben grei” får drive sin udemokratiske, private og grådige politikk, basert på EU sin politikk/ New Public Management (NPM).

Det viser seg at fem selskaper økte sine sjefsgodtgjørelser med mer enn én million kroner fra 2007 til 2009. Blant disse var Entra Eiendom, Kongsberg, NSB, Telenor og Statkraft.
Videre viser undersøkelser at i 26 av 43 selskaper hadde sjefene høyere lønnsutvikling enn gjennomsnittet ellers.

Siden politikerne har gitt fra seg all makt og myndighet, og dermed alle virkemidler til kunne stoppe grådighetskulturen til ”Gutte- og jenteklubben grei”, så bli innkalling til høring i Stortinget i praksis bare et spill for galleriet.

Hallgeir Langeland, SVs mann i Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité, er en person jeg normalt har stor sans for. Han sier til VG at han vil vite hvorfor NSB-sjef Einar Engers godtgjørelse økte med 135 prosent mens mange tog sto stille. Denne gangen er jeg ikke helt enig i at dette er hovedproblemet.

Hovedproblemet er, og som man må ta en alvorlig gjennomgang på; Hvorfor tok politikerne og ”privatiserte” NSB (og andre selskaper)? Man kan ikke forvente annet enn private løsninger (dvs grådighetskultur i særklasse) – når politikerne selv valgte å ”privatisere” NSB og andre offentlige selskaper.

Jeg har nok vært litt naiv i et spørsmål. Jeg trodde politikere ble valgt for å drive politikk! Etter at politikerne har ”privatisert” så god som hele det offentlige (til styrene – i mer eller mindre lukkede styrerom i selskapsstyrte offentlige virksomheter), fremstår politikerne mer eller mindre bare som et umyndiggjort ”kontrollutvalg”. Samtidig som politikerne er de som skriver ut ”sjekkene” (bevilgningene) til de samme offentlige selskapene.
Hvor blir det av demokratiet og demokratiske beslutningsprosesser i et slikt system? Er det ikke på tide at ”gutte-/ jenteklubben grei” får avløsning til fordel for befolkningen og demokratiet? Og at politikere gjør det de er valgt til – dvs drive politikk!

Tenk på følgende virksomheter/ samfunnsordninger?
- Sykehusene (klager på sykehustilbudet/ nedleggelser – de rike kjøper egne forsikringer, høyt utdannede får helseforsikringer som en del av arbeidskontrakten sin))
- Strømproduksjon/ strømforsyning (høyre priser/ for dårlig kapasitet)
- NAV (leverer ikke tjenester til de som trenger det)
- NSB (store forsinkelsesproblemer/ nedslitt materielle/ for dårlig kapasitet)
- Jernbaneverket (er så nedbemannet og fratatt kompetanse at har et enormt etterslep)
- Statens veivesen (er så nedbemannet og fratatt kompetanse at det har oppstått et enormt etterslep)
- Mesta (veier får mangelfull vedlikehold/ dårlig brøyting/ strøing – mange oppgaver delegeres til underleverandører)
- Boligmarkedet (stenger mange unge, og arbeidstakere/ trygdede med lavere utdanning og inntekt ute av boligmarkedet)
- Fattigdom (høyrepolitikk har ingen fordelingspolitikk – bare grådighet og egoisme forbeholdt de med høyere utdanning og inntekter)
- Helse- og omsorgstjenester (eldreomsorg – eller mangel på sådan, gjør at de rike kjøper seg særordninger, de med lavere/ midlere inntekt og utdanning henvises til køer)
- Sosial dumping (markedsliberalistenes viktigste virkemidler for å fremskaffe nye underklasser og betydelige klasseforskjeller)
- Reduksjoner i trygder og stønader for de med midlere og lavere utdanning og formuer (et politisk styrt og adoptert system fra markedsliberalsimen/ EU for å fremskaffe nye underklasser og store klasseforskjeller blant de eldre)
- Norges bank er blitt privatisert (politikerne er kastet ut av styrene)
- Privatiseringen av Norges bank har også den konsekvens at det som fremstilles som hele nasjonens eiendom – oljefondet – er privatisert (penger fra fondet benyttes bare dersom det er meget begunstiget for den rike eliten)
- For mange av eliten har fått tjukke rør ned i statskassen og fellesskapets interesser.
- Osv osv.

Ovenfor nevnte ordninger – kritiseres den rød-grønne regjeringen for daglig at er for dårlig! Opposisjonspartiene er den sterke pådriver og kritiker! De eneste som kan kritiseres for at det er blitt slik er markedsliberalistene/ nyliberalistene – der er Høyre og Fremskrittspartiet de verste pådriverne.

New Public Management (NPM)
Hva kjennetegner ovennevnte virksomheter/ ordninger?
De er offer for New Public Management-tenkning og dets regnskapssystemer
De er enten;
a) Privatisert i den forstand at det offentlige har overlatt all styring, kontroll og revisjon til en liten privat elite – styrevervsgrossistene – tilhørende ”gutte-/ jenteklubbe grei”. Styrt av grådighetskulturer!
b) Eller;
Fratatt egen kompetanse, slik at de må benytte private konsulenter som vi vet tar +/ – kr 4 000.- pr time (jf tidligere statsråd Bjarne Håkon Hanssen i First House). Generelt ser vi at slike konsulenter skriver timer døgnet rundt enten de sover, står i dusjen eller er på golfbanen. (Merknad; Høyre går ut i dag og tilbyr at yrkesgrupper som normalt rekrutterer de med midlere/ lavere utdanning i hovedsak skal tilbys deltidsstillinger – dvs de skal ikke ha ei lønn som er til å leve av)

Dvs demokratiet har tapt – vi har fått et samfunn styrt av og for eliten!
Hva betyr ovennevnte konkret?

I klartekst betyr det at høyrepolitikken (”Fremskrittspartipolitikken”) har vunnet frem på alle plan som har betydning for folks hverdag. EU (høyrepolitikken) har fått all makt – og EØS-avtalen fremstår som at den helt ensidig er bygget på EU sine interesser. Norge har en reservasjonsrett – som ingen tør å bruke!

Hva gjør de rød-grønne partiene?
Overalt i Europa og i verden mister sosialdemokratiet oppslutning og makt. Det er bare å se på hva som skjedde i Sverige ved siste valg! En politikk med økte forskjeller, økt arbeidsledighet (spesielt blant unge), kutt i pensjoner og stønader osv osv brer om seg. Folket stemmer frem en slik politikk! I Norge viser meningsmålingene at mer enn 50 % av befolkningen ønsker mer av den politikken som Island, Hellas, USA, Irland, Spania m.fl. for tiden er inne i – dvs økonomisk kaos.

Det som i tillegg skjer – der hvor ”Høyre-/ Fremskrittspartipolitikken” råder (USA/ Island/ EU-land etter EU-land osv). Jo, det skyhøy statsgjeld, finanskriser, kutt, kutt og atter kutt i velferdsordninger osv – mens den rike eliten flytter penger til skatteparadiser og lignende og tjener mer enn de noen gang har gjort jf World Wealth report.

Politikerne har gitt fra seg all makt, styring, kontroll og revisjon + statsgjeld til den rike eliten. Politikerne er blitt handlingslammet og kan ikke påvirke noe som helst. Bare se på president Barack Ombama i USA – han får nesten ikke gjennomført noe annet en republikansk politikk – for det er republikanerne (de rike eliten) som eier/ besitter posisjoner som styrer nærmest alt av verdier i USA. Det er ikke rom demokratiske og solidariske beslutninger i nevneverdig grad. ”Høyre-/ Fremskrittspartipolitikken” har all makt (den amerikanske gutt-/ jenteklubben grei).

Hvorfor skjer det samme i Norge?
Jo, fordi de sosialdemokratiske partiene spiller ensidig bare på høyresidens banehalvdel, de leker bare med eliten, de slipper bare elitens folk i posisjoner, styrer og råd – dvs ”gutte- og jenteklubben grei”.

De politiske forskjellene blir for utydelige – og den delen av befolkningen med midlere/ lavere inntekt og utdanning overses/ glemmes! Solidaritetsbegrepet er blitt for diffust!

De mest fremskutte plassene på valglistene forbeholdes EU-tilhengere/ nyliberalsitene, og er mer opptatt av å lage kompromissløsninger med ”Fremskrittspartipolitiske holdninger” fremfor å finne egne sosialdemokratiske løsninger på utfordringene.

Hva må rød-grønne partiene gjøre for å komme på offensiven?
De rød-grønne partiene må ta tilbake sosialdemokratiets verdier – dvs de må tydeliggjøre forskjellene i politikken.

Å inngå forlik med ”Fremskrittsparti-/ Høyre- /EU-saker”, som (del)privatisering av statoil, Hydro, helsereformer, NAV-reformer, osv, osv – har ikke noe med solidariske sosialdemokratisk politikk å gjøre.

De rød-grønne partiene må ta tilbake makta, styring, kontroll og revisjon på de områdene som ble nevnt innledningsvis! Det må bli demokratisk styring på alle de forhold som handler om omsorg, trygghet og miljø for en samlet befolkning.

Kort og godt – de sosialdemokratiske partiene – må ta avstand nyliberalismen i sin nåværende form som ensidig hele veien bare tilgodeser elitegruppene. De sosialdemokratiske partiene må finne alternativet til New Public Management og dets regnskapssystemer. De rød-grønne må være der folket er – kort og godt demokratisk styring må tilbake!

Kort og godt; Sosialdemokratiet må fremstå som et reelt alternativ til ”Høyre-, Fremskrittsparti-, EU-politikken.
Første skritt er å si nei til EØS-avtalen!

Sosialdemokratiet må søke demokratisk makt!