Fra 01.01.2010 oppheves den såkalte husleiereguleringsloven. Det kan innebære at flere tusen risikerer å miste hjemmet sitt fra nyttår, og flere kan risikere å stå på gaten uten andre alternativer.

Dette er en konsekvens av innføringen av markedsliberalisme og New Public Management (NEW), som ble innført av Høyre under regjeringene til tidligere statsminister Kåre Willoch (1981 og 1985). Den sosiale boligpolitikken tok slutt – både hva angår finansieringsmuligheter og institusjoner til å forestå utbyggingene.

I 1999 ble det vedtatt at regulerte husleier i Oslo skulle ta slutt 1.1.2010. Det skjedde under Bondevik I-regjeringen.

Fra 1999 skulle huseiere kunne kreve såkalt gjengs leie,
som er litt mindre enn markedspris, selv om leietakerne hadde evighetskontrakter som gav dem rett til å bo der til de døde.

Husleiereguleringen fungerte slik at en kommunal nemnd fastsatte husleien for leietakeren, basert på boligens størrelse, byggeår og beliggenhet. Utleierne kunne kreve særskilt tilegg for vedlikehold og forbedringer. I praksis har det vært slik at mange leietakere har stått for modernisering, vedlikehold og oppussing selv.

Når den etablerte ordningen forsvinner fra nyttår, vil så mye som 3500 husstander få husleien økt med fra 50 til 300 %. Dette vil ramme mange som har bodd i disse leilighetene hele livet, og hvor enkelte også er født der. Saken er den at mange ikke har tenkt på hvor disse menneskene skal gjøre av seg fra nyttår.

Dette er et godt eksempel på usolidarisk høyrepolitikk og markedsliberalisme, og en bit-for-bit-politikk. Den rød-grønne regjeringen må se det som sin oppgave å begrense markedsliberalismens konsekvenser. I tillegg må de markedsliberalistiske aktørene som i dag styrer både boligutbygginger og husleiemarkedet få begrensninger i sin ganske egenrådige makt – slik de har i dag. Vi må gjenreise den sosiale boligbyggingen – og på denne måten begrense den ekstreme grådighetskulturen som råder hos mange aktører innen boligmarkedet i dag!

Markedsliberalismens fremste mål er at alt skal lønne seg, og alt som ikke lønner seg skal vi kvitte oss med. De seneste årene har vi sett hva en slik politikk fører til i praksis. Syke, eldre og de med lav dokumenterbar kompetanse fra skole og yrkeslivet støtes ut av arbeidslivet. De er ikke lønnsomme nok.

Sykelønnsordningene er under stadig press. I tillegg ser vi at kvaliteten og innholdet på omsorgstjenester blir stadig dårligere – noen steder får ikke eldre lengre sukker og fløte til kaffen – for det er for dyrt. Pensjons- og trygdeordninger gjøres stadig dårligere. Det startet i Frankrike og Italia, fulgt opp av Tyskland, som gikk løs på pensjonsordningene og offentlige stønader – og fikk utbetalingene avkortet. I Norge fikk vi pensjonsforliket – dvs en sparereform.

Den sosiale boligpolitikken tok slutt – både hva angår finansieringsmuligheter og den kollektive løsningen som foresto store deler av utbyggingene. Det var ikke lønnsomt nok – derfor ble markedet overlatt til noen av de mest grådige forretningskulturene vi har i Norge. Det innebærer at mange blir stående utenfor boligmarkedet – eller henvist til et utleiemarked som i stor grad består av de samme grådige personene som i dag bygger ut nye boliger i dag.
Nå har markedsliberalistene sørget for fjerne husleiereguleringsordningene. Dvs at husleiereguleringene som ble fastsatt av ei nemnd basert på boligens størrelse, byggeår og beliggenhet. Når denne ordningen forsvinner fra nyttår, vil mange få husleien økt med fra 50 til 300 %. De som kvalifiserte til å komme inn under husleiereguleringsordningene er ikke lønnsomme nok lengre. De settes på gata.

Vi har fått et helsemarked, bygd på markedsliberalsimens prinsipper. På sykehusene(særlig de private) snakker man om ”lønnsomme og ulønnsomme” pasienter – og helsemarkedet reguleres deretter. Psykiske lidelser taper (ikke lønnsomt).

I tidligere tider ble barnevernsbarn solgt på auksjon til de som gav lavest bud. Det resulterte i at barnevernsbarn led under elendige vilkår (sult, tæring, nød osv, og barnedødeligheten blant disse barna var oppe i 50 %). Så kom sosialismen og velferdssamfunnet som stoppet denne uverdige behandlingen (selv om mange barn også etter dette kom på gale hender). I dag har markedsliberalistene satt utviklingen tilbake, og gjeninnført at de barna – de som stiller svakest i samfunnet – er blitt gjenstand for å bli satt ut på anbud igjen. Det vil si at de som gir lavest bud får barna. Barnevern er blitt storbutikk – og barna overlates i stor grad til oppbevaring – uten gode tilbud. Høyrepolitikken har vunnet frem.

Det samme ser vi innen skole og utdanning. Det er blitt en betydelig klasseforskjell! De som kommer fra familier med rike foreldre har få eller ingen bekymring mht til hjelpemidler, økonomi og bosted osv, mens andre ikke alltid har de samme mulighetene og forutsetningene. Markedsliberalistene har lykkes i å få gjeninnført klasseskillet innen skole- og utdanning, det snakkes om lønnsomme og ulønnsomme elever (de som trenger ekstra støtte).

Kraftforsyningen, strøm og nett som alle er avhengige av, er også falt i markedsliberalistenes hender. Uten statsgaranti – med alle norske skattebetalere som garantister – ville de største kraftverkene aldri blitt bygget i sin tid. Nå er ikke de samme skattebetalerne verdt noen ting lengre, markedet er deregulert, og tilgang på kraft er blitt kraftig fordyret for å gi rom for bonusordninger og store utbytter. Nå er det bare betalernes betalingsevne som er av verdi – slik fungerer markedet. Noen viktige rettigheter er blitt fratatt befolkningen siden dette var våre felles verdier.

Da Norge fant olje i Nordsjøen, ble det proklamert at dette var hele befolkningens eiendom. Er det slik det fremstår i dag? Markedsliberalistene har vunnet frem!

Markedsliberalisme og New Public Management (NEW), ble i sin tid innført av Høyre, under regjeringene til tidligere statsminister Kåre Willoch (1981 og 1985). Markedsliberalismen fortsatte under Arbeiderpartiets mindretallsregjeringer (Brundtland 1986 – 1989 og 1990 – 1996, Jagland 1997, samt Stoltenberg I i 2001) – da de var avhengig av andre partiers støtte for å beholde makt og mye gikk veldig galt. I tillegg var de høyredominerte regjeringene til Syse (1989 – 1990) og Bondevik I i 1997 -2000, og Bondevik II i 2001 til 2009 med på å forsterke markedsliberalismen kraftig.
I dag er samfunnet basert på markedsliberalisme – det passer de fra før av rike veldig godt – men er svært uheldig for den resterende del av befolkningen.

EU og EØS-avtalen, bygd på de fire friheter (fri flyt av varer, tjenester, kapital og arbeidskraft), gjør det ekstra vanskelig å reversere utviklingen. Det hevdes at ved avstemninger i EU-systemet, så viser avstemningsresultater at 97 % av stemmene avgis til fordel for markedsliberalisme (det vil si den politikken som Høyre og Fremskrittspartiet ville ført om de hadde hatt makt). Sånn sett er det forunderlig at så mange sosialdemokrater er for medlemskap i EU.

De sosialdemokratiske verdier forvitrer! Det er ikke lengre interesse til å forsvare arbeidstakernes interesse og utvikling slik det en gang var. Det samme gjelder for eldre, uføre og andre på ulike stønadsordninger. Dog er det nyanser mellom de rød-grønne og høyrepartiene.

Min konklusjon er at solidaritet og menneskeverdet forvitrer under markedsliberalismen!

Men hva med frihheten?
Det kan herske fred uten frihet, f.eks. under okkupasjon, undertrykkelse og sensur, og da er man bare halvveis.
Fredsprisen burde hete Frihet og Fredsprisen, med valgfrihet, tale og trykkefrihet, reisefrihet osv. Da kommer menneskerettighetene til sin rett. Årets fredspris til Barak Obama virker forhastet ( en kunne ha ventet ett år eller to). I allefall burde den vært delt på flere, f.eks. også til statsminister Swangerei i Zimbabve.

Olaf Wikesland

Vert fulgt av 1 person.
Bjørn Evensen
nå Send tips Skriv ut

Skriv en kommentar

Legg til bilderDette feltet støtter formatkoder. ►Se hvordan du legger inn lenker, bilder, utheving osv.
ForhåndsvisSer dette riktig ut?
Ja, send inn!Nei, redigere videre
Kommenter

Sett innlegget på kartet nå

Ved å plassere innlegget på kartet vil det vises i sonens kartoversikter.

Vel… Avsporinga til Herstad er ei sannheit med modifikasjonar… Mjølkepris og kjøtpris og kornpris er politisk bestemt. Og (om)fordeling av desse råvarene. Det er ikkje umogeleg å få til utan eit samvirke. Men det er meir lettvint for … Les hele
Anders Hopland
om BL. A. OM JAN HERSTAD OG ME…
For det første so er dette ei avsporing frå temaet til Ove. For det andre so treng bøndene forretningsorganisasjonane til å foredle og markedsføre matvarene sine. Angrep på bøndene sine bedrifter er også eit angrep på den enkelte bonde. Utan … Les hele
Jan Herstad.
om BL. A. OM JAN HERSTAD OG ME…
Fred for en hver pris. Det utspant seg til et drama. For hele verden i panorama. Ifra nobelkomitèens saueflokk, over kloden kom et sjokk. Da freds-prisen gikk til Obama.
Håkon Bergum
om Rådløs?
Gratulerer med dagen din i dag 13.10.09 Vilde Marie. Nå er du blitt 8 år. Stooor klem fra Mamma og Atle
Atle Åsnes
om Høstferien 2009 057
Skal ikke blande meg inn i den lokale diskusjonen om vei/idretshus.Når det er snakk om bønder som melker staten er jeg helt uenig-etter mitt syn er det de forskjellige orginasjonene til bonden som utnytter systemet.Bonden er den som fyller VOMMA … Les hele
Hugo Morgan Frøyheim
om BL. A. OM JAN HERSTAD OG ME…
Vilde Marie Kostøl Hornnes og mamma Aina Marie Kostøl på Den Norske Hest ( Alden )
Atle Åsnes
om Værlandet- Alden 0909 113
Hei Ove. Tvilar på om eg har noko større ynskje enn deg til å mjølke innbyggarane for noko som helst. Men eg er svært oppteken av å få til prosjekt som kan heve bu-og aktivitetstilbudet i Naustdal. Sjølv har eg fått erfare at det krev både … Les hele
Jan Herstad.
om BL. A. OM JAN HERSTAD OG ME…
Kvinnelønna må hevast både i offentleg og privat sektor. Det er lettast å starte i offentleg sektor der fagrørsla står sterkast, og så jobbe vidare med at privat sektor følgjer etter.
Ingunn Kandal
om Lovfesta rett til heiltid
Dette er eit flott bilde Frida..!!
Sigurd Berge
om 01.08.2009
For å få ei meir sakleg debattnivå om denne saka, så hadde det vore fint om dei som ynskjer å svare på dette innlegget, skriv det som eit eige lesarinnlegg i avisa Firda. På førehand takk.
Sigbjørn Løland Torpe
om Det nye rådhuskvartalet i F…

Singel fortsetter å spinne på annlegg rundt omkring i landet, og det er en gledesnyhet. Endelig ser det ut som om kvaliteten begynner å bli viktig i norsk hiphop igjen. For dere som ikke har fått det med dere. Breaknecks & Lok Allé er nå ute med singelen “Skills”. Dette er første smak på det kommende samarbeidsalbumet “Tilfeldigvis” som er ventet senere i høst!

Video kan sees under eller på www.loka.no og www.breakrecords.no

Hvordan ville du likt å ha 14 timers arbeidsdager? EU vil innføre et regelverk innenfor de 27 EU-landene som tillater inntil 14 timers dagsverk for ovenfor flygerne.

Sikkerhet for passasjerer er underordnet – profitt til eiere og aksjonærer teller mer – og er overordnet!

Dersom en flyger gjør tapper, står det et kobbel med jurister, granskere osv, som kan få ”hengt” arbeidstakere dømt om de er så uheldig å gjøre en feil/ utsatt for en feil. De politisk ansvarlige – som eventuelt står som ansvarlig for å oppheve lovbeskyttelsen for urimelige lange arbeidsvakter – vet at de aldri blir stilt til ansvar.

Trygg trafikk viste til en undersøkelse for en tid tilbake som konkluderer med at en sjåfør som kjører bil 8 timer i strekk, har en nedsatt reaksjonsevne som tilsvarer det å kjøre med ca 1 promille (alkohol). Det bør gi en pekepinn på hva man risikerer å utsette arbeidstakere for dersom man tillater inntil 14 timers dagsverk.

Innføres det 14 timers arbeidsdager i EU, vil dette i tillegg kunne virke konkurransevridende, og virke ødeleggende ovenfor Norske flyselskaper som ønsker å følge norsk regelverk basert på faglige vurderinger av hva som er forsvarlige med hensyn til dagsverkets lengde.
Markedsliberalismen i EU har gått for langt, og undergraver alt av vern av fritid for arbeidstakere – og ikke minst sikkerheten både for ansatte og brukere! Dette er arbeiderfiendtlig politikk – på like linje med EUs tjenestedirektiv.

Flygernes sak for å få stoppet forslaget om inntil 14 timers arbeidsdager er prinsipielt viktig for alle arbeidstakere både nasjonalt og internasjonalt! Alle beskyttelsestiltak som er kommet i stand ovenfor arbeidstakere er under et voldsomt press!

For tiden er det noen som mener at dagens valgordning er feil og urettferdig. Som argument kjøres det frem at de borgerlige fikk 49.070 flere stemmer enn de rød-grønne. Etter mitt syn blir dette en helt feil fremstilling – med basis i den faktiske situasjon. For Kristelig folkeparti og Venstre gjorde det tidlig klart at var det helt uaktuelt for dem å regjere sammen med Fremskrittspartiet – det var det helt tydelige på (heldigvis).

Da blir situasjonen den at det må være størrelsen på ulike regjeringsalternativene som må være avgjørende for utfallet på hvilken regjering som skal ha makta de fire neste årene (2009 – 2013).

Da ble situasjonen følgende – jf tall som fremkommet;

Regjeringsalternativ I, bestående av Arbeiderpartiet, Sosialistisk venstreparti og Senterpartiet fikk tilsammen ca 1 315 000 stemmer.

Regjeringsalternativ II, bestående av Fremskrittspartiet og Høyre fikk ca 1 077 000 stemmer.

Regjeringsalternativ III, bestående av Høyre, Kristelig folkeparti og Venstre fikk ca. 715 000 stemmer.

Er det da valgordningen som det er noe feil med? Selvsagt ikke – vi fikk rett regjering!