Nå er det dokumentert av Riksrevisjonen; kvaliteten på veiene er ikke god nok til å gi trafikantene trygg og sikker fremkomst.

Riksrevisjonen feller en knusende dom over norske veier i en rapport som ble lagt frem i går. ”Halvparten av vedlikeholdsarbeidet på veiene er så dårlig at det kan føre til ulykker“, står det i rapporten. Les rapporten – eller et sammendrag

Det har ikke vært lett for Riksrevisjonen å komme til bunns i dette. De fikk aldri svar på sine spørsmål da de spurte Samferdselsdepartementet om tilstanden på veinettet. Årsaken er at Navarsetes byråkrater ikke visste noen verdens ting om hvordan det står til. Og Vegdirektoratet visste heller ikke. Og heller ikke Statens vegvesen. Og ingen av de fem regionene i Vegvesenet. Og heller ikke noen av regionenes distriktskontorer. INGEN kunne gi Riksrevisjonen svar. Det er ingen kontroll over driften og vedlikeholdet av det norske veinettet.

I 2008 kostet drift og vedlikehold av veiene skattebetalerne 2,1 milliarder kroner. Det finnes rett og slett ingen rapporteringsrutiner som gir oss kunnskap om veiene, står det i Riksrevisjonens rapport.

Riksrevisjonen skriver også at de ikke forstår hvordan Samferdselsdepartementet og Statens vegvesen kan vurdere om driften av veinettet skjer i samsvar med fastsatte standarder og prioriteringer uten slik informasjon.

Men pytt, pytt. Det er jo bare snakk om noen milliarder…

I tilknytning til Riksrevisjonen knusende dom om virkningene av markedsliberalismen (New Public Management) og konsekvensene av dereguleringen av Statens vegvesen, kom det en viktig erkjennelse fra Erna Solberg, Høyres leder!

Erna Solberg uttalte på ”Redaksjon 21” (NRK) 24.09. noe slikt som at ”kontrollrutinene på anbudskontraktene er for dårlige” og at det er årsaken til dårlig veivedlikehold, strøing og brøyting.
Det er grunn til å minne at det var Bondevik II-regjeringen – med støtte fra Fremskrittspartiet – som i 2003 deregulerte systemet i Statens vegvesen og dermed står ansvarlig for den utviklingen som Riksrevisjonen nå har avslørt. Det var også Bondevik II-regjeringen – med støtte fra Fremskrittspartiet – som samtidig har ansvaret for de (manglende) kontrollrutinene som ble etablert den gangen! Erna Solberg var en del av den regjeringen! Erna Solberg er med andre ord medansvarlig for at Bondevik II-regjeringen ikke leverte gode nok kontrollrutiner!

I samme program (Redaksjon 21 24.09) gikk Erna Solberg ennå lengre, og hyllet ordningen med offentlig privat samarbeid (OPS). OPS er en form for avbetalingssystem, hvor private finansierer og bygger veier (infrastruktur), og står for vedlikehold av veiene et visst antall år. Dette er den dyreste form for veibygging det er mulig å få til, og hvor det ofte oppstår med enda mer bruk av anbud gjennom bruk av underleverandører. OPS er et system som kan sammenlignes med når vi som vanlig forbruker handler på avbetaling – dvs det er kostbart system, og man blir bundet av å måtte betale avbetalingsrater over lang tid.

Erna Solbergs viktige erkjennelse viser at offentlig infrastruktur er best tjent med å ligge under forvaltningen, med politisk demokratisk styring, kontroll og revisjon. Riksrevisjonens rapport er en viktig erkjennelse på at markedsliberalisme og deregulering av Statens vegvesen ikke er løsningen på fellesskapets samferdselsutfordringer!

Bondevik II-regjeringen, med støtte fra Fremskrittspartiet, deregulerte Statens vegvesen og innført anbud på vedlikehold, strøing og brøyting av det offentlige vegnettet i 2003. Dereguleringen, dvs nedbyggingen av Statens vegvesen, medførte at en betydelig del av kompetanse forsvant ut fra Statens vegvesen, og utløste blant annet følgende tre forhold:

- Politikerne mistet styring, kontroll og revisjon av arbeidets utførelse, ved at ansvaret for innholdet i anbudskontraktens utførelse er overlatt til eiere av anbudsoppdraget. Brukerne opplever dette slik som at det er oppstått en pulverisering av ansvaret for standarden på veinettet, herunder strøing og brøyting. Dereguleringen innebærer at Statens vegvesen operer som oppdragsgiver (bestiller), mens private utfører arbeidet gjennom såkalte funksjonskontrakter.

- Dereguleringen innbærer betydelig tap av viktig kompetanse i Statens vegvesen (det offentlige), og gjør Statens vegvesen sårbar ovenfor eksempelvis kyniske spekulanter som ønsker seg et sugerør ned i statskassa.

- Bruk av anbud har den svakhet at størrelsen på fortjenesten til eier av anbudskontrakten, er avhengig av sosial dumping på arbeidstakernes lønns- og arbeidsvilkår, og/ eller tariffhopping, at det oppstår dårligst (billigst) kvalitet på oppdraget som utføres, og gjennom at anbudsinnehaver balanserer på kontraktens ytterkant hva angår innsats (aktivitet som generer kostnader).

Dette er markedsliberalisme (New Public Management) i praksis – og helt i tråd med målsettingen og den politikken som høyrepartiene – og spesielt den som Fremskrittspartiet står for.

Om lag 2,1 mrd kr anvendes årlig på drifts- og vedlikeholdsoppgaver av det offentlige veinettet.
Opprettelsen av aksjeselskapet Mesta AS – utskilt fra Statens vegvesen, og full konkurranseutsettelse ble satt i gang fra 2003.

Etter at denne omstillingen ble gjennomført, har kvaliteten på veinettet blitt dårligere er Riksrevisjonen konklusjon. Hvilket innebærer at det kan føre til ulykker. Riksrevisjonens rapport er en meget alvorlig påminnelse om markedsliberalismens konsekvenser!

Fra nyttår, er det nye omorganiseringer på gang (forvaltningsreformen)– hvilket innebærer at fylkeskommunene overtar en veimasse med store mangler, fordi kvaliteten på veistandarden over tid er bygd ned. Det er bekymringsfullt. Når fylkeskommunene overtar, er det en ytterligere risiko for økt bruk av anbud, og med påfølgende politisk styrt sosial dumping på arbeidstakernes lønns- og arbeidsvilkår. Det er bekymringsfullt.

Erna Solberg, Høyres leder, uttalte på ”redaksjon 21” (NRK) 24.09. at ”kontrollrutinene er for dårlig”. Det var en viktig erkjennelse fra Høyres leder på dårlig håndverk fra Bondevik II-regjeringen – med støtte fra Fremskrittspartiet – som står ansvarlig for at det deregulerte systemet ble etablert. Privatisering av offentlig virksomhet – og innføring av systematisk politisk initiert sosial dumping av arbeidstakernes lønns – og arbeidsvilkår var langt mer viktigere for Bondevik II-regjeringen/ Fremskrittspartiet, enn hensynet til trafikksikkerhet – og tilsyn/ kontroll over hvordan skattebetalernes penger blir brukt.

I Sverige gjennomført man en tilsvarende deregulering av det svenske Vägverket for noen år siden, og høstet samme type erfaringer som de Riksrevisjonen nå presenterer– hvilket medførte at det svenske Vägverket har tatt tilbake ansvaret for det meste innenfor vedlikehold, brøyting og strøing. Det burde vi kanskje gjøre i Norge også – fremfor å fortsette videre på markedsliberalistenes løp (forvaltningsreformen).

Kravet må derfor være at Statens vegvesen tar tilbake det ansvaret de hadde fra før 2003, og at politikerne tar tilbake styringen, kontroll og revisjon av Statens vegvesen.

Det er kun i Norge man anser det å snylte på skatten som verre enn å tukle med mindreårige. Dette rett og slett provoserende når man leser i Glåmdalen at en mann får 60 dagers betinget fengsel (han slipper å sone) for å ha befølt og seksuelt fornærmet en jente på 14 år.

Det må kunne stilles store spørsmål ved rettssystemet når fyren som innrømmer handlingene, og hans vanskelige livssituasjon og hans tidligere alkoholproblemer skal regnes som formildende. Jeg tror og håper folk mener dette strider mot deres rettsoppfatning.

Bedre blir det ikke når man leser historier om folk som blir dømt til flere år lange fengselsstraffer (ubetinget)fordi man ikke har betalt nok skatt eller man har undratt moms eller ført regnskapene feil.

Den rødgrønne regjeringen er opptatt av å jakte på skattesnyltere og straffe disse hardere. Det er forsåvidt greit, men ikke når seksulet fornærmelse mot barn og voldtekt ikke straffes hardere.

Det er ikke en politisk oppgave å fastsette straffer for den enkelte forbrytelse. Men det er en politisk oppgave å sette strafferammer og gi signaler til domstolen.

En eller annen gang etter 13. oktober vil Fremskrittspartiet måtte legge frem sitt alternative statsbudsjett for 2010. Det samme budsjettet bør også inneholde opplysninger som viser hvilken retning Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for perioden 2011 – 2013 også vil se ut! De alternative statsbudsjettene vil da vise hvordan Fremskrittspartiet ville styrt landet dersom Frp hadde sittet ved makten.

Under årets Stortingsvalgkamp, avslørte programleder Pål T. Jørgensen (TV 2), at det Fremskrittspartiets skatte- og avgiftsløfte ville beløpe seg til ca 70 mrd kr + at Frp har fremmet mange valgløfter som i sum minst vil koste 30 mrd kr i tillegg. Det vil si at Frp mangler mer enn 100 mrd kr for at det skal bli samsvar mellom forventet økonomi statsbudsjettene – og hva Frp faktisk vil ha til rådighet økonomisk etter innfrielse av skatte- og avgiftslettelser + gitte tilleggsbevilgninger til lovede valgløfter.

Ut fra en slik synsvinkel skal det bli interessant å se om Fremskrittspartiet makter å fremlegge et budsjett som at det er samsvar mellom alt hva Frp har lovet velgerne under valget, og de økonomiske ressursene de ville hatt med sitt skatte- og avgiftsopplegg. I de alternative budsjettene, vil Fremskrittspartiet måtte vise på hvilken måte de skal få økonomisk inndekning for sin (overbuds)politikk.

Første singel fra Breaknecks & Lok Allé sitt kommende sammarbeidsalbum “Tilfeldigvis” er nå til salgs på itunes! Singelen heter Skills og musikkvideo kan sjekkes på www.loka.no og www.breakrecords.no!

Første singel fra Breaknecks & Lok Allé sitt kommende sammarbeidsalbum “Tilfeldigvis” er nå til salgs på itunes! Singelen heter Skills og musikkvideo kan sjekkes på www.loka.no og www.breakrecords.no! Breaknecks er en Grorudbasert rap gruppe og Lok Allé er Fredrikstad baserte! “Tilfedigvis” vil bli Breaknecks sitt første album og Lok Allé sitt andre!

Fremskrittspartiet, er sannsynligvis det mest EU-vennlige partiet som vi har Norge, men som ikke vil si det offentlig – har trolig hentet sitt standpunkt om 60 timers arbeidsuke fra EU.

Tidligere i år uttalte Euro-LO: – For første gang vedtar EU en lov som forverrer arbeidsvilkår.

Arbeids- og sosialministrene i EU vil innføre en maksimal arbeidstid som kan settes til 60 timer i uka – regna som et gjennomsnitt over tre måneder.

Omtrent på samme tidspunkt som at dette ble kjent, adopterte Fremskrittspartiet dette standpunkt (arbeiderfiendtlige som Fremskrittspartiet er) og vil ha innført en slik ordning her i Norge.

Den norske Arbeidsmiljøloven av 1977, hadde en grense på 48 timers arbeidsuke, under forutsetning av at det foreligger en avtale om gjennomsnittberegning av arbeidstiden.
EU vedtok i 1993 et direktiv som satte den ukentlige arbeidstida til høyst 48 timer.

Så åpnet man i Arbeidsmiljøloven for i 1977 – og gjentatt i Arbeidsmiljøloven gjeldende fra 2006, at der hvor det foreligger tariffavtale, kan man lokalt avtale å utvide grensen til 10 timer pr dag og 54 timer pr uke.

Det reelle i Fremskrittspartiets forslag, er at de vil øke grensen fra 48 timer til 60 timer som en generell ordning – også på steder hvor det ikke er opprettet tariffavtale! Det er alarmerende!

Det er et kraftig angrep på arbeidstakerens beskyttelse av fritiden, og det er et alvorlig angrep på tariffavtalene og fagbevegelsen. Det er faktisk et forsøk på fagforeningsknusing – gjennom å sette tillitsvalgte på sidelinjen i slike spørsmål!!! En ikke uventet handling når det kommer fra Fremskrittspartiet.

Nå er det slik at der hvor det foreligger en tariffavtale – så vil fagforeningene fortsatt ha makt til å kunne stoppe slik vanvidd.

Problemet er at der hvor det ikke er tariffavtale, og hvor det med et slikt forslag kan åpnes for at blir en normaltilstand opp mot 60 timers arbeidsuke. Det betyr også at det kan oppstå en konkurransevridning til fordel for uorganisert arbeidskraft. Dvs en ordning som i første rekke er tilpasset utenlandsk innleid arbeidskraft/ innleid arbeidskraft – ofte på kontrakter med sosial dumping. Det kan bety at arbeidsgivere foretrekker utenlandsk uorganisert arbeidskraft/ ikke-organiserte som da vil bli foretrukket fremfor organisert norsk arbeidskraft. Fremskrittspartiets hensikt er selvsagt at Frp vil ha en allmenn opphevelse av beskyttelsen av arbeidstiden/ sosial dumping/ fagforeningsknusing ovenfor alle norske arbeidstakere (slik blant annet arbeidstakere i England fikk oppleve det under Thatcher-regimet).

Hvordan skal man da kunne få opprettholde likelønn og høy sysselsetting blant kvinner under svangerskap og/ eller med helt små barn med slike arbeidstidsordninger?
Hva slags arbeidsliv ønsker vi for fremtiden – det er spørsmålet her!!!

Fremskrittspartiet er med et slikt utspill uten tvil et arbeiderfiendtlig parti. Ser forresten i Aftenposten i dag (13.09) at Margareth Thatcher og Ronald Reagan er Siv Jensens (leder i Fremskrittspartiet) sine store forbilder. Det forteller alt om Fremskrittspartiets syn på norske arbeidstakere!
Arbeidstakere – si nei til Fremskrittspartiet!!!

Det gjør du best ved å stemme på en av følgende partier:
- Arbeiderpartiet
- Sosialistisk venstreparti
- Senterpartiet
- Rødt